Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

implisere

implisera

verb

Opphav

av latin implicare ‘vikle inn i’

Tyding og bruk

  1. bere i seg, føre med seg, føre til
    Døme
    • velstandsauken impliserer større forbruk
  2. blande inn, dra inn
    Døme
    • fleire familiar var impliserte i korrupsjonssaka
    • brukt som adjektiv
      • få i stand drøftingar mellom impliserte partar
    • brukt som substantiv
      • alle impliserte får eit tilbod om hjelp

impedans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk impede ‘hindre’; frå latin impedire ‘vikle foten inn i, hindre’

Tyding og bruk

samla motstand i ein elektrisk krins der det går vekselstraum, målt i ohm

snare seg inn i

Tyding og bruk

vikle seg inn i;
Sjå: snare

hyling 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg frå lågtysk; av nederlandsk hullen ‘hylje, vikle’

Tyding og bruk

ugreie, vase på fiskegarn;
vase av garn i sjøen
Døme
  • garna låg i hyling og vase

avvikle

avvikla

verb

Opphav

frå bokmål , opphavleg ‘vikle av’

Tyding og bruk

  1. få slutt på (smått om senn);
    Døme
    • avvikle ei verksemd;
    • tilskotsordninga blir avvikla neste år
  2. Døme
    • tilskipinga vart greitt avvikla;
    • det vil ta fleire timar å avvikle rennet

vire

vira

verb

Opphav

lågtysk wiren ‘surre med jerntråd’

Tyding og bruk

Døme
  • vire ein tråd om fingeren

vinde 2

vinda

verb

Opphav

norrønt vinda; samanheng med vende (3

Tyding og bruk

  1. rulle, vikle garn, tråd eller liknande opp på vinde (1;
  2. heise, fire eller slepe med vinde (1

vikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vikle (1
  2. (omgang av) leidning, snor kring noko
    Døme
    • spolen har 1000 viklingar

viklar

substantiv hankjønn

Opphav

av vikle (1

Tyding og bruk

  1. person som arbeider med å vikle spolar
  2. liten eller mellomstor sommarfugl av overfamilien Tortricidae

vikl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vikle (2

Tyding og bruk