Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 220 oppslagsord

primærhelseteneste, primærhelsetenest

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

helseteneste som blir utført utanfor sjukehus eller liknande institusjonar

profan

adjektiv

Opphav

frå latin, opphavleg ‘som er utanfor heilagdomen’

Tyding og bruk

til skilnad frå sakral
Døme
  • profan musikk

til overs

Tyding og bruk

Sjå: overs
  1. til rest, ekstra
    Døme
    • ha pengar til overs
  2. overflødig, utanfor
    Døme
    • kjenne seg til overs

overs

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg same opphav som over

Faste uttrykk

  • ha til overs for
    kjenne godhug eller sympati for (nokon)
  • til overs
    • til rest, ekstra
      • ha pengar til overs
    • overflødig, utanfor
      • kjenne seg til overs

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

metafysikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av gresk , opphavleg nemning på det verket av Aristoteles som følgjer etter skriftene hans om fysikk; jamfør meta-

Tyding og bruk

  1. lære om verda i det heile og dei eigenlege årsakene til alt som er
  2. lære om det som er utanfor den fysiske verda og røynslene
  3. livsfjern spekulasjon

meta-

prefiks

Opphav

av gresk meta ‘etter’

Tyding og bruk

  1. endra i stilling eller form;
    i ord som metamorfose og metatese
  2. etter;
    i ord som metafysikk
  3. som sjølv blir handsama eller tener som grunnlag for teoretisering;
    på den andre sida av, utanfor, ut over;
    i ord som metafor og metaspråk

organisasjonsrett

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør rett (2

Tyding og bruk

rett til å skipe, vere med i eller stå utanfor ein organisasjon (1), særleg brukt om medlemskap i fagforeining;

organisasjonsfridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fridom til å skipe, vere med i eller å stå utanfor ein organisasjon (1);
Døme
  • organisasjonsfridomen i arbeidslivet

outsider, utsidar

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk , av outside ‘utanfor’

Tyding og bruk

  1. person som står utanfor;
    person som ikkje høyrer med i ein særskild krins
    Døme
    • eg kjende meg som ein outsider i lokalmiljøet
  2. deltakar som ein ikkje reknar mellom dei fremste kandidatane til å vinne i ein konkurranse
    Døme
    • laget er ein outsider i kampen om EM-gullet