Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

jomfru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt jungfrú, jumfrú; frå lågtysk ‘ung frue, adelsdame’

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for ung, ugift kvinne
    Døme
    • ei ung, vakker jomfru
  2. person som ikkje har hatt samleie (før: særleg om kvinne)
    Døme
    • ho var ugift, men ikkje jomfru;
    • han sa han var jomfru
  3. reiskap til å stampe gatestein og vegfyll med
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Jomfrua (mellom 23. august og 22. september)
    Døme
    • jomfruer har evne til å finne praktiske løysingar

Faste uttrykk

  • gammal jomfru
    eldre, ugift kvinne;
    peparmøy
  • jomfru Maria
    Jesu mor

kome i ulykka

Tyding og bruk

(m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes;
Sjå: ulykke

ungkar og spelemann

Tyding og bruk

ugift og lettliva;
Sjå: ungkar

ungsvein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ung, ugift mann

ungkarsstand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stand (1, 3) som ugift mann
Døme
  • leve i ungkarsstand

ungkarskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skjemtande: ugift kvinne

ungkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ugift mann

Faste uttrykk

  • ungkar og spelemann
    ugift og lettliva

tauskjerring

substantiv hokjønn

Opphav

av taus (1

Tyding og bruk

eldre, ugift kvinne;
gammal jente;

taus 1

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje samanheng med tysje og tos

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha både dreng og taus
  2. ugift kvinne, jente(barn)
    Døme
    • to gutar og tre tauser
  3. ugift kvinne som har fått barn;
    nedsetjande: tøyte, flogse (1

sølibat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin av coelebs ‘ugift’

Tyding og bruk

seksuelt fråhald
Døme
  • leve i sølibat