Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
38
oppslagsord
objektglas
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tynn glasplate til underlag
eller
feste for preparatet når ein granskar noko i mikroskop
;
jamfør
objekt
(2)
Artikkelside
leiketøy
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ting til å leike med
;
leike
(
1
I)
Døme
kjøpe
leiketøy
til barna
i
overført tyding
: person som blir sett på som eit objekt for nyting
Døme
sjå på kvinna som eit
leiketøy
Artikkelside
indirekte
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
indirectus
, ‘ikkje rett’
Tyding og bruk
ikkje direkte
;
som skjer via mellomledd
som ikkje blir uttrykt direkte, men som ein må forstå ut frå samanhengen
Døme
ho kritiserte leiinga indirekte
Faste uttrykk
indirekte frispark
i fotball:
frispark
som ein ikkje kan skyte direkte i mål, men som må til ein annan spelar først
indirekte lys
lys som blir
reflektert
indirekte objekt
setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’
indirekte
objekt
indirekte prov
i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust
i jus:
indisieprov
indirekte skatt
skatt
(3)
som ikkje blir lagd på inntekt,
til dømes
toll og avgifter
indirekte tale
attgjeving med eigne ord av noko ein annan har sagt
indirekte val
val gjennom
valmenn
Artikkelside
indirekte objekt
Tyding og bruk
setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
;
Sjå:
indirekte
,
objekt
Døme
i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’
indirekte
objekt
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
føremål
,
formål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
1
I)
og
mål
(
1
I)
Tyding og bruk
det noko tener til eller tek sikte på
;
tanke
(
1
I)
,
plan
(
1
I)
,
siktemål
Døme
det tener ikkje noko føremål
;
ha til føremål å lære
;
svare til føremålet
;
løyve til kulturelle føremål
;
kva er føremålet med boka?
gje til eit godt føremål
;
omdisponere til andre føremål
det noko er meint å undersøkje eller handle om
;
emne
(
1
I)
,
objekt
Døme
vere føremål for gransking
Artikkelside
investeringsobjekt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
objekt
(2)
ein
investerer
i
Døme
kunstverk er populære investeringsobjekt
Artikkelside
akkusativ
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
akusˊsativ
Opphav
av
latin
(
casus
)
accusativus
‘klage(kasus)'
;
basert på ei feiltolking av
gresk
(
ptosis
)
aitiatike
‘den påverka (kasusen)'
Tyding og bruk
kasus
(
1
I)
som syner at eit
nomen
(
1
I)
er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ
;
den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ
Artikkelside
omsynsledd
substantiv
inkjekjønn
omsynsled
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldre nemning for
indirekte objekt
Artikkelside
omsynslekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldre nemning for
indirekte objekt
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100