Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
36
oppslagsord
løyen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er til å le av
;
morosam
;
løgleg
Døme
ein løyen vits
;
den løgnaste filmen eg har sett
underleg, merkeleg, rar
Døme
løgne folk
;
du er så løyen i dag
;
det ville ta seg løye ut
Artikkelside
bere seg åt
Tyding og bruk
fare åt, te seg
;
Sjå:
bere
Døme
bere seg merkeleg åt
Artikkelside
lyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lyst
Tyding og bruk
trong til eller ynske om å få eller gjere noko som gjev glede eller tilfredsstilling
;
hug
(
1
I
, 2)
,
trå
(
1
I)
Døme
få lyst på sjokolade
;
ha lyst til å studere
;
følgje lystene sine
;
sanselege lyster
;
har du lyst, har du lov
som etterledd i ord som
arbeidslyst
leselyst
matlyst
reiselyst
seksuelt begjær
Døme
vekkje lyst
;
ha nedsett lyst
glede
(
1
I)
,
hugnad
Døme
ho song så det var ei lyst å høyre på
Faste uttrykk
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
med liv og lyst
med kraft og iver
ta fatt på arbeidet med liv og lyst
Artikkelside
kuriøs
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
curiosus
‘nyfiken’
Tyding og bruk
merkeleg
(1)
,
rar
(1)
;
snodig
;
påfallande
Døme
eit kuriøst påfunn
Artikkelside
kuriosum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
kuriøs
Tyding og bruk
merkeleg ting
;
raritet
;
kuriositet
Døme
nemne som eit kuriosum
Artikkelside
kvar
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvárr, hvarr, hverr
Tyding og bruk
brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Døme
kvar har nok med sitt
;
la kvar få sitt
;
to eple på kvar
;
kvar sin dag
;
dei fekk kvart sitt eple
brukt for å omfatte alle
Døme
kvar dag
;
kvart år
brukt som substantiv:
dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre
forsterkande
bunden artikkel
eller
form
Døme
kvar den stein
;
kvart øret
innleier ei indirekte spørjande leddsetning
Døme
ho spurde kvar han kom frå
;
dei visste kvar dei skulle gå
Faste uttrykk
gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim
;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag
;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
Artikkelside
konstig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
same opphav som
kunstig
Tyding og bruk
merkeleg, underleg, rar
Artikkelside
kvar si lyst
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
;
Sjå:
kvar
,
lyst
Artikkelside
besynderleg
adjektiv
Vis bøying
Uttale
besynˊderleg
Opphav
frå
lågtysk
;
av
synderleg
Tyding og bruk
som stikk seg ut
;
underleg
,
merkeleg
,
påfallande
,
rar
Døme
det var
besynderleg
til åtferd
;
ein
besynderleg
framgangsmåte
;
vere kledd på ein besynderleg måte
Artikkelside
hugskot
,
hugskott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hugskot
;
jamfør
hug
(
1
I)
Tyding og bruk
brå tanke
;
innfall, idé
Døme
ho fekk eit merkeleg hugskot
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100