Avansert søk

Nynorskordboka 14 oppslagsord

gevinst

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av vinne (

Tyding og bruk

vinst (1), vinning, forteneste
premie i lotteri eller spel;
vinst (2)

vinst

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør gevinst

Tyding og bruk

overskot etter at kostnadene er dregne ifrå;
vinning (1);
utbyte (1
vare, pengesum som blir lodda ut i lotteri

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna

Tyding og bruk

sigre (1;
få, oppnå (vinst, premie)
Døme
- vinne (i) ei idrettstevling;
- vinne førstepremie;
- vinne det store loddet;
- vinne eit slag, ein krig;
- vinne ei sak;
- vinne i tipping, i eit lotteri;
- vinne over konkurrentane
ha framgang;
få (2, nå (3
Døme
- vinne tilslutning (for ei sak);
- vinne fram med ideane sine
skaffe seg, oppnå
Døme
- vinne ære og makt;
- vinne vener;
- vinne godhug;
- det er lite å vinne ved ei omlegging;
- ta ein snarveg for å vinne tid
- rekke (3, 1), nå (3, 1)
  vinne bussen;
  vinne terreng – ha framgang;
  vinne att, tilbake noko
greie, vere god til
Døme
- arbeide alt ein vinn;
- eg vinn ikkje (med, på) alt arbeidet
onne, vinne (2
drive, få fram
Døme
- vinne ut malm, olje
refleksivt: kome seg, bli betre
Døme
- ho vann seg da dei vart kjende;
- bygda vann seg da nyvegen kom
- i presens partisipp: sympatisk, tiltalande
  ha eit vinnande vesen

Faste uttrykk

vinne innpå
hale innpå

ballkast

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

einskilt kast (1) med ball (, 1) i leik eller konkurranse

Døme

ballkast, lotteri og leikar for barna

Side 2 av 2

Resultat per side: