Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 58 oppslagsord

sør 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sør (2

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola står ved middag, motsett nord (1, 1)
    Døme
    • det blæs frå sør;
    • fuglane drog mot sør;
    • i sør låg svære skyhausar
  2. landområde, statar i sør
    Døme
    • ein konflikt mellom nord og sør
  3. i bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet
    Døme
    • sør melder, gir

aust 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt austr n

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola står opp;
    Døme
    • sola står opp i aust;
    • det blæs frå aust;
    • det lysnar i aust;
    • reise mot aust;
    • finne aust ved hjelp av kompasset
  2. landområde eller statar som ligg i austleg lei
    Døme
    • fjellovergangane mellom aust og vest;
    • maktbalansen mellom aust og vest
  3. i bridge: spelar som har vest (2, 3) som makker
    Døme
    • aust melder 1 spar

Faste uttrykk

  • frå aust og vest
    frå alle kantar
    • det kom folk frå aust og vest
  • i aust og vest
    til alle kantar;
    i hytt og vêr;
    overalt
    • bruke pengar i aust og vest;
    • skrive autografar i aust og vest
  • spørje i aust og få svar i vest
    få eit irrelevant svar

nord 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt norðr; av nord (2

Tyding og bruk

  1. himmelretning som ligg motsett retninga mot sola midt på dagen; motsett sør (1
    Døme
    • snu seg mot nord;
    • det klarnar i nord;
    • det bles frå nord;
    • vinden går på nord;
    • finne nord med hjelp av kompasset;
    • Frankrike grensar mot Belgia i nord
  2. landområde eller stat som ligg i nordleg lei
    Døme
    • i det høge nord
  3. i bridge: spelar som har sør (1, 3) som makker (2)
    Døme
    • nord melder pass

myr

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mýrr; samanheng med mose (1

Tyding og bruk

fuktig og flatt landområde med planter som byggjer opp eit torvlag
Døme
  • dyrke opp ei myr;
  • dei arbeider med å grøfte myra

kontinentalsokkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

undersjøisk forlenging av landområde utanfor kysten

koloni

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. landområde som ein stat har erobra og styrer over, ofte langt unna det opphavlege territoriet sitt
    Døme
    • mange europeiske land hadde koloniar i Afrika;
    • økonomisk utbyting av koloniane
  2. krins av landsmenn i utlandet;
    samfunn av nybyggjarar
    Døme
    • dei norske koloniane i Amerika
  3. gruppe av personar med felles bakgrunn, interesser eller fag som er samla på ein stad
    Døme
    • ein koloni av bohemar og kunstnarar
  4. stad der ei gruppe personar er samla for ei (kort) tid
  5. samling av dyr eller planter på ein stad
    Døme
    • ein stor koloni av sjøfugl
  6. samanhengande samling av dyr utvikla frå eitt individ gjennom ukjønna formeiring
    Døme
    • ein koloni av koralldyr

militærvelde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

herredøme i eit land eller landområde bygd på krigsmakt

majoritetsbefolkning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av befolkning som dominerer talmessig i eit land eller landområde

lensherre

substantiv hankjønn

Opphav

av len

Tyding og bruk

om eldre forhold: person som har overlate bruksretten til eit landområde til ein annan

len

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lén, frå lågtysk; same opphav som lån (2

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: (bruksrett til) landområde, gods eller liknande som ein lensherre overlét ein vasall;
    jamfør lensstell
  2. embetsdistrikt i Danmark-Noreg frå 1300-talet til 1662, avløyst av amt
  3. i Finland og Sverige: administrasjonsområde (län) som svarer til fylke