Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

yvast med

Tyding og bruk

kvi seg for (noko);
Sjå: yvast
Artikkelside

syte med

Tyding og bruk

kvi seg for;
Sjå: syte
Artikkelside

yve seg

Tyding og bruk

refleksivt: kvi seg, yvast (1;
Sjå: yve
Døme
  • yve seg med (el. for) å gjere noko
Artikkelside

eve seg

Tyding og bruk

vere i tvil, nøle, kvi seg;
Sjå: eve
Døme
  • stå og eve seg;
  • han eva seg lenge på det, men så tok han ordet
Artikkelside

yve 2

yva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt yfa, ifa; sjå eve (3

Faste uttrykk

  • yve seg
    refleksivt: kvi seg, yvast (1
    • yve seg med (el. for) å gjere noko
Artikkelside

ål 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll;

Tyding og bruk

fisk(eart) i ålefamilien med slangeliknande kropp;
Anguilla anguilla
Døme
  • sleip som ein ål – om sleip el. utkropen person;
  • vri seg som ein ål – kvi seg, vise tydeleg uvilje
Artikkelside

ørvænast

verb

Opphav

jamfør norrønt ørvænta, ørvænn

Tyding og bruk

tvile på, kvi seg for utfallet;
miste vona;
bli motlaus;
gje opp;
Døme
  • ho heldt reint på å ørvænast da ho såg alt arbeidet
Artikkelside

yvast 1

verb

Opphav

av yve (2

Tyding og bruk

kvi seg, grue seg
Døme
  • han stod lenge og yvdest;
  • han yvdest vekkje henne
  • òg: rygge
    • yvast attende frå noko

Faste uttrykk

  • yvast med
    kvi seg for (noko)
Artikkelside

vægjast

verb

Opphav

truleg av vægje (2

Tyding og bruk

kvi seg for, naudleg vilje til med
Artikkelside

vegre

vegra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • vegre seg for å be om hjelp;
  • vegre seg for å bli formann

Faste uttrykk

  • vegre seg for
    kvi seg for; setje seg imot; nekte, avslå
Artikkelside
Side 2 av 3