Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 56 oppslagsord

glashus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hus med vegger av glas

Faste uttrykk

  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • sitje i glashus
    vere i ein posisjon der ein lett kan få kritikk
    • bør ein ikkje vere varsom med å rope ‘raudt kort’ når ein sjølv sit i glashus

klink 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av klinke (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skåle med eit lite klink
  2. leik der ein kastar klinkekuler
    Døme
    • spele klink

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

  1. ikkje så stor (som)
    Døme
    • han er mindre enn eg;
    • denne buksa er eit nummer mindre
  2. om barn: yngre
    Døme
    • ho passa dei mindra syskena
  3. nokså liten i omfang eller storleik
    Døme
    • ein mindre sørlandsby;
    • ein mindre pengesum
  4. færre
    Døme
    • mindre enn ti elevar
  5. brukt som adverb: i svakare grad;
    ikkje så mykje (som)
    Døme
    • vi har mindre å gjere enn før;
    • bli mindre og mindre interessert;
    • maten var mindre god;
    • dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
  6. brukt som substantiv: ganske lita mengd
    Døme
    • ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det

konfetti

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk; same opphav som konfekt

Tyding og bruk

små farga papirstrimlar eller liknande som ein strør ut som pynt eller kastar opp i lufta, til dømes i samband med ein fest eller eit opptog

kastesystem

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kaste (1

Tyding og bruk

oppdeling av samfunnet i skarpt avdelte kastar (1 eller klasser;

kasteline

substantiv hokjønn

Opphav

av kaste (2

Tyding og bruk

  1. tynn line fremst på ei fortøyingstrosse
  2. tynn line med vekt, løkke eller redningsbøye som ein kastar til ein som skal reddast opp frå vatn

kastepil

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

pil (1, 1) ein kastar med handa, heller enn å bruke boge eller liknande

kaste av seg

Tyding og bruk

Sjå: kaste
  1. ta eller slengje av seg;
    kle av seg
    Døme
    • dei kastar av seg kleda;
    • ho kasta av seg ryggsekken
  2. løne seg;
    gje forteneste
    Døme
    • verksemda kastar lite av seg
  3. i overført tyding: gjere seg fri frå
    Døme
    • dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge;
    • han kasta forbanninga av seg;
    • vi har kasta av oss blygselen

kasteplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der ein kastar ut snøret for å fiske;
Døme
  • den beste kasteplassen er ytst på neset

kastevesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppdeling av samfunnet i kastar (1, særleg kjend frå India