spikar
substantiv hankjønn
Opphav
frå lågtysk; samanheng med spikTyding og bruk
grann og kvass metallnagle eller -stift med hovud
Døme
- slå i ein spikar;
- tynn som ein spikar
Faste uttrykk
- koke suppe på ein spikargjere mykje ut av lite
- råke, treffe spikaren på hovudetòg: finne det rette ordlaget, gje ein høveleg karakteristikk, seie noko slåande