Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 108 oppslagsord

hoppla

interjeksjon

Opphav

av tysk hoppeln ‘hoppe’

Tyding og bruk

brukt som oppmuntrande tilrop for å setje nokon i rask rørsle eller når nokon dett eller liknande

hoppe av i svingen

Tyding og bruk

avbryte samleie før sædavgang;
Sjå: hoppe

hoppsa 2, hopp sann, hoppsasa

interjeksjon

Opphav

frå lågtysk; av tysk hopsen ‘hoppe’

Tyding og bruk

  1. brukt som gledesutbrot

hoppestrikk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hoppe (2

Tyding og bruk

strikk (1 som blir brukt av barn til leik

hopp 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hopp

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han gjorde eit langt hopp;
    • haren kom i lange hopp
  2. hopping som idrettsgrein (til dømes på ski eller i friidrett)
    Døme
    • Noreg gjorde det best i hopp og løp;
    • vere med både i hopp og langrenn
  3. oppbygnad i skibakke til å ta sats frå
    Døme
    • han kom skeivt ut frå hoppet
  4. i overført tyding: sprang (1, 2)
    Døme
    • framstillinga gjer her eit hopp fram til 1950;
    • utviklinga har gjort eit stort hopp framover

hopping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • hopping og spretting;
  • hopping på ski

hoppe etter Wirkola

Tyding og bruk

(etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
ikkje lykkast heilt;
Sjå: hoppe

hoppe inn i

Tyding og bruk

ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel);
Sjå: hoppe

det er like godt å hoppe i det som å krype i det

Tyding og bruk

det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart;
Sjå: hoppe, krype

hoppeføl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hoppe (1

Tyding og bruk

føl av hokjønn