Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
50
oppslagsord
nordhall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skråning eller fjellside som vender mot nord
;
jamfør
hall
(
4
IV
, 2)
Artikkelside
helle
2
II
hella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hella
;
av
hall
(
5
V)
Tyding og bruk
la renne
;
slå
(
2
II
, 13)
,
tømme
(2)
Døme
helle vatn over blomstrane
;
helle bensin på tanken
;
helle ut innhaldet
;
helle i seg store mengder øl
Faste uttrykk
helle bensin på bålet
kraftig forsterke noko
han heller bensin på bålet når han uttaler seg slik om konflikten
Artikkelside
helling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
helle
(
2
II)
;
det å la renne
Døme
helling av vatn
det å
skråne
(
2
II)
Døme
ei
helling
på 15°
;
kurva har for lita helling innover
hall
(
4
IV)
,
skråning
Døme
ei lang, slak helling
i
overført tyding
:
dragnad
,
hang
;
halling
(
1
I
, 2)
Døme
ha ei helling mot autoritære ideologiar
Artikkelside
hallår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
hallæri
;
av
hall
(
5
V)
Tyding og bruk
uår
,
grønår
Artikkelside
hale
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
lågtysk
hall
‘tørr, mager’
Tyding og bruk
alfure som har vakse seint og er tørka på rota
ved frå
hale
(
2
II
, 1)
;
feitved
,
tyrived
Artikkelside
hallen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
hall
(
5
V)
Tyding og bruk
som hallar eller skrånar noko
Døme
lendet var noko halle
Artikkelside
møtehall
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hall der det blir arrangert
møte
(
1
I
, 2)
Artikkelside
mathall
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hall med serveringsstader og utsalsstader for matvarer
Artikkelside
fall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fall
;
jamfør
falle
Tyding og bruk
det å
falle
(1)
;
rørsle nedover
;
det at noko er i rørsle nedetter
Døme
ho er skadd etter eit fall frå ein stige
;
i fritt fall
som etterledd i ord som
fossefall
leirfall
snøfall
måte som noko heng
eller
ligg på
;
bølgjer eller krøllar
Døme
ha fint fall i håret
;
naturleg fall
det å bli styrta eller avsett
;
det å bli erobra
;
det å døy eller bli drepen
Døme
Napoleons fall
;
dei fryktar regjeringa sitt fall
det å synde
;
jamfør
syndefall
Døme
fall og oppreising
slakta
eller
felt dyr
som etterledd i ord som
elgfall
nautfall
høgdeskilnad nedetter
;
hall
(
4
IV)
,
skråning
Døme
elva har eit fall på fem meter
;
eit fall på 1 : 20
reduksjon
,
nedgang
Døme
fall på børsane
som etterledd i ord som
temperaturfall
trykkfall
tau
eller
talje til å heise og fire segl, bom
og liknande
med
undervass-skjer
;
grunne som det bryt hardt på
Døme
fluer og fall
avkasting
,
foll
(
1
I)
Døme
kornet er lite til falls
tilfelle
(1)
Døme
vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå
;
taper vi, er det i så fall synd
;
laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass
Faste uttrykk
knall og fall
dundrande nederlag
;
fiasko
det enda i knall og fall
stå for fall
måtte falle
;
måtte slutte
Artikkelside
førerom
,
forrom
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fyrirrúm
;
av
for-
(
1
I)
Tyding og bruk
fremste lasterom i eit skip
rom føre eit anna rom
;
forstove
;
hall
(
2
II)
Døme
skiljevegg mellom førerom og hovudrom
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100