Enkelt søk | Nynorskordboka

Nynorskordboka 5 oppslagsord

hall 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hǫll f

Tyding og bruk

stor sal med stor takhøgd, ofte til festbruk eller ymse praktiske føremål
Døme
- folkemøte i den store halla i rådhuset
- - fabrikkhall
  - fiskehall
  - gildehall
  - stasjonshall
  - utstillingshall
bygning som inneheld ein hall (1, 1)
- - ishall
  - symjehall

hall 2

substantiv hankjønn

Uttale

hål

Opphav

frå engelsk; same opphav som hall (

Tyding og bruk

rom innanfor ein entré eller inngang og med inngang til dei andre romma;

stor entré;

Døme

husvære med tre rom, kjøken og hall

hall 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hallr

Tyding og bruk

(heller liten og rundvoren) stein;

hall 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hallr m

Tyding og bruk

hallande, skakk eller skeiv stilling
Døme
- stå på hall
stad som hallar;
bakke (3, 1), skråning;
jamn, grasgrodd side av eit høgfjell
Døme
- frampå hallet mot sjøen

hall 5

adjektiv

Opphav

norrønt hallr

Tyding og bruk

som hallar;

som ligg eller står skeivt

Døme

båten er hall

Fann du ordet du leita etter?