Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 115 oppslagsord

lunne 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lunn

Tyding og bruk

  1. tømmer som er stabla opp, og som skal transporterast vidare;
  2. fast lag eller tett haug med høy eller fôr

meis 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt meiss

Tyding og bruk

  1. vidjekorg til kløvsal eller til å bere på ryggen;
    grovt nett (av tau eller vidje) til å pakke høy i
  2. berande ramme på ryggsekk
    Døme
    • ein gammal sekk med utvendig meis
  3. Døme
    • ha ungen med i meis

låve

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt láfi, lófi

Tyding og bruk

  1. bygning til å lagre stråfôr og korn i;
  2. lagerrom for stråfôr og korn, oftast i andre høgda i ei løe (3)
  3. driftsbygning der lagerrom for høy og korn, fjøs og eventuelt andre husdyrrom er samla under eitt tak;

løypestreng

substantiv hankjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

ståltråd eller kabel som heng i fritt spenn (til dømes i ei li) mellom eit øvre og eit nedre feste, og som blir brukt til å frakte høy, ved eller liknande

nappe

nappa

verb

Opphav

samanheng med norrønt hneppa ‘presse, trykkje’

Tyding og bruk

  1. gripe og rykkje til seg;
    Døme
    • nappe ut støpselet frå stikkontakten;
    • fisken nappa;
    • nappe høy;
    • nappe augebryn med pinsett;
    • nappe til seg eit eple frå kjøkenbordet
  2. Døme
    • tjuven nappa veska hennar

løe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hlǫðu, av hlaða; same opphav som lade (1

Tyding og bruk

  1. hus til å lagre høy, korn og liknande i;
    Døme
    • dei fekk berga alt høyet inn i løa
  2. lagerrom for høy i driftsbygning;
  3. driftsbygning der lagerrom for høy og korn, fjøs og eventuelt andre husdyrrom er samla under eitt tak;

lade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlaða, hlaði; jamfør lade (2

Tyding og bruk

bygning eller rom til å lagre høy, korn og liknande i;

Faste uttrykk

  • samle i ladar
    eige unødvendig mykje;
    kare til seg

lo 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lóð

Tyding og bruk

  1. skoren og utreskt grøde, særleg av korn;
    Døme
    • tørke lo;
    • køyre inn loa
  2. høy og halm;

verb

Opphav

jamfør norrønt ‘skiple, uroe’

Tyding og bruk

vende, lyfte, lette frå jorda;
vende høy som ligg til tørk på bakken

kjemme 2

kjemma

verb

Opphav

norrønt kemba, av kambr ‘kam’

Tyding og bruk

  1. greie (hår) med kam
    Døme
    • kjemme håret;
    • kjemme seg
  2. greie, reinske eller ordne med karde, rive eller liknande reiskap
    Døme
    • kjemme ull;
    • kjemme høy