Nynorskordboka
kå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kå | kår | kådde | har kådd | kå! |
| har kått |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kådd + substantiv | kådd + substantiv | den/det kådde + substantiv | kådde + substantiv | kåande |
| kått + substantiv | ||||
Opphav
jamfør norrønt ká ‘skiple, uroe’Tyding og bruk
vende, lyfte, lette frå jorda;
vende høy som ligg til tørk på bakken