Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

evigskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere eller vare evig

evinneleg

adjektiv

Opphav

samanheng med norrønt ævi; jamfør evig og æve

Tyding og bruk

som kjem att heile tida;
som aldri tek slutt;
Døme
  • dette evinnelege maset!
  • brukt som substantiv
    • vare i det evinnelege

det evige livet

Tyding og bruk

livet etter døden;
Sjå: evig, liv
Døme
  • tru på Gud og det evige livet

evig din

Tyding og bruk

din for alltid;
Sjå: evig
Døme
  • eg er evig din

den evige staden

Tyding og bruk

Roma;
Sjå: evig

den evige kvila

Tyding og bruk

døden;
Sjå: evig, kvile
Døme
  • lengte etter den evige kvila

eternitt

substantiv hankjønn

Opphav

tidlegare varemerke; av latin aeternus ‘evig’ og -itt

Tyding og bruk

materiale av asbest og sement, tidlegare brukt mellom anna til kledning på vegger og tak
Døme
  • eit hus kledd i eternitt;
  • røyr av eternitt

til evig tid

Tyding og bruk

utan å ta slutt;
for alltid;
Sjå: evig, tid
Døme
  • dei vil vere saman til evig tid

huri

substantiv hokjønn

Opphav

frå arabisk

Tyding og bruk

evig ung, vakker kvinne som ifølgje Koranen lever saman med dei truande i Paradis

forvridd

adjektiv

Tyding og bruk

som har vorte vridd (2;
skeiv (2), rengd
Døme
  • ein utrangert og forvridd jernkonstruksjon;
  • andletet er forvridd, med ein evig geip i munnvika;
  • mange forvridde førestellingar