Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

eternitt

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein eternitteternitteneternittareternittane

Opphav

tidlegare varemerke; av latin aeternus ‘evig’ og -itt

Tyding og bruk

materiale av asbest og sement, tidlegare brukt mellom anna til kledning på vegger og tak
Døme
  • eit hus kledd i eternitt;
  • røyr av eternitt