Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 115 oppslagsord

dissimilasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin dissimilis ‘ulik’

Tyding og bruk

  1. det å gjere ulik ved å dissimilere (1)
    Døme
    • balbere for ‘barbere’ er eit døme på dissimilasjon
  2. det å gjere ulik ved å dissimilere (2)
    Døme
    • dissimilasjon skjer i alle levande celler

prejudisere

prejudisera

verb

Opphav

av latin pre- og judicare ‘døme’; jamfør pre-

Tyding og bruk

avgjere ei sak på førehand

polysyndese

substantiv hankjønn

Opphav

av poly- og syndese

Tyding og bruk

i språkvitskap: oppattak av konjunksjon mellom kvart av fleire sideordna ledd
Døme
  • 'luft og jord og vatn' er døme på polysyndese

nyord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

ord som er nylaga eller nytt i språket;
Døme
  • nave er eit døme på nyord frå 2012

pars pro toto

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå latin ‘ein del for det heile’

Tyding og bruk

stilistisk uttrykksmåte der ein nemner ein del i staden for det heile
Døme
  • 'eit klokt hovud' for 'ein klok person' er døme på pars pro toto

illustrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør illustrere

Tyding og bruk

  1. bilete, teikning eller dekorasjon i ei bok eller liknande;
    forklarande bilete til ein tekst
    Døme
    • ei lærebok med mange illustrasjonar
  2. opplysande døme;
    forklaring
    Døme
    • artikkelen hans er ein god illustrasjon på det eg meiner

itakisme

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk eta, uttala ita i nygresk

Tyding og bruk

i språkvitskap: det at vokalar og diftongar mistar lepperundinga og går over til i
Døme
  • når ‘y’ blir til ‘i’ i solørdialekten, er det døme på itakisme

mortifisere

mortifisera

verb

Opphav

frå latin, av mors, genitiv mortis, ‘død’ og facere ‘gjere’

Tyding og bruk

døme eit dokument eller ein påstand ugyldig eller sett ut av kraft
Døme
  • mortifisere eit gjeldsbrev som har kome bort;
  • mortifisere ærekrenkjande skuldingar

omdøme, omdømme

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt umdǿmi

Tyding og bruk

  1. dom eller meining om noko eller nokon;
    Døme
    • stå høgt i folks omdøme;
    • tenkje på omdømet sitt
  2. evne til å døme om noko;
    Døme
    • ha eit sikkert omdøme

omdøming, omdømming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å døme om noko eller nokon;
Døme
  • gje ei nøktern omdøming av miljøet