Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 125 oppslagsord

osteoporose

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av poros ‘hol’; jamfør -ose (2

Tyding og bruk

tilstand der knoklane i kroppen har lett for å brotne, breste eller bøye seg;

orgelbøye

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

bøye (2, 1) med pipe som gjev lyd i sjøgang

ordbøying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å bøye eit ord grammatisk;
måte eit ord blir bøygd på;
jamfør bøying (3)

neppe 2

neppa

verb

Opphav

norrønt hneppa; samanheng med neppe (1

Tyding og bruk

  1. knipe inn, klemme i hop
    Døme
    • neppe hendene
  2. bøye saman, falde, sveipe
    Døme
    • neppe i hop eit brev;
    • neppe kleda om seg

neie 1

neia

verb

Opphav

norrønt hníga

Tyding og bruk

helse ved å bøye knea
Døme
  • jenta kom inn døra og neia

Faste uttrykk

  • bukke og neie
    ta audmjukt imot

neie 2

neia

verb

Opphav

norrønt hneigja, kausativ til hníga; jamfør neie (1

Tyding og bruk

bøye spissen på ein spikar eller liknande som er slått gjennom noko;
Døme
  • neie ein spikar

bogne

bogna

verb

Opphav

norrønt bogna ‘bøye seg under vekta av noko’

Tyding og bruk

  1. bli bogen, bøye seg
    Døme
    • greinene bogna under snøtyngda
  2. i overført tyding: ha flust, særs rikeleg av
    Døme
    • bordet bogna av god mat
    • brukt som adjektiv:
      • eit bognande fruktfakt
  3. i overført tyding: bøye seg;
    gje etter, gje seg;
    audmykje seg

nikking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å bøye hovudet raskt og lett;
    jamfør nikke (1)
    Døme
    • ho fekk unison nikking til svar
  2. det å spele ballen med hovudet;
    jamfør nikke (2)
    Døme
    • nikking av fotballar

nikke

nikka

verb

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘bevege opp og ned’; samanheng med neie (1

Tyding og bruk

  1. bøye hovudet raskt og lett, særleg som teikn på samtykke eller oppmuntring eller som helsing
    Døme
    • nikke stadfestande;
    • ho berre nikkar til svar;
    • nikke goddag;
    • vere så trøytt at ein sit og nikkar;
    • strået nikka i vinden
  2. i fotball: spele ballen med hovudet;
    Døme
    • nikke ballen i mål

luve 2

luva

verb

Opphav

samanheng med lubben

Tyding og bruk

bøye seg, lute;
sitje eller stå og henge med hovudet
Døme
  • trea stod og luvde