Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 228 oppslagsord

tilbake

adverb

Opphav

jamfør norrønt til og bak n, gammaldansk tilbaghe og; tysk zurück

Tyding og bruk

  1. i retning bakover;
    Døme
    • bøye, tøye seg tilbake;
    • vike tilbake;
    • tvinge noko(n) tilbake
  2. bakover i tid;
    Døme
    • sjå, tenkje tilbakeminnast
  3. om rørsle: i motsett retning av den føregåande, mot eller bort til utgangspunktet;
    Døme
    • gå fram og tilbake;
    • kome, vende tilbake;
    • dei var snart tilbake
    • ut av verksemd, yrkesliv eller liknande
      • trekkje seg tilbake;
      • levere tilbake noko ein har lånt;
      • betale tilbake pengane;
      • sende tilbake ei vareòg overf: forkaste, vrake;
      • kalle, ta tilbakeoppheve, annullere;
      • ta tilbake ei skulding, eit tilbod;
      • helse tilbakegjengjelde ei helsing, helse att
  4. på staden, fast;
    Døme
    • halde nokon tilbake;
    • halde tilbake ei melding, pengar;
    • halde gråten tilbake
  5. mot, til tidlegare nivå, grad eller liknande
    Døme
    • flaumen gjekk tilbake
    • (over) i ein tilstand som viser forfall, stagnasjon
      • sjukdomen sette han mykje tilbake
    • ikkje på høgd;
      etterliggande

Faste uttrykk

  • gå tilbake på
    trekkje seg, ikkje stå ved (noko)
  • kalle tilbake
    kalle heim, til den staden nokon er send ut frå
  • liggje, stå tilbake for noko(n), i noko
    vere underlegen nokon; jamfør tilbakeliggande og og tilbakeståande

runesong

substantiv hankjønn

Opphav

førsteleddet av finsk runo ‘dikt’; same opphav som rune (1

Tyding og bruk

finsk folkesong med røter langt tilbake i tid

rute 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin rupta (via) ‘rydda (veg)'

Tyding og bruk

  1. fastsett veg (som person eller transportmiddel skal følgje til visse tider)
    Døme
    • SAS flyg ruta Oslo–New York;
    • leggje opp ruta for ferieturen

Faste uttrykk

  • halde ruta
  • i rute
    • fram og tilbake mellom to stader til visse tider
      • bussen går i rute mellom Oslo og Hønefoss
    • som kjem (eller går) til fastsett tid
      • ferja er i rute
    • på eit visst steg i ein prosess i rett tid
      • arbeidet er i rute

rembursere

rembursera

verb

Opphav

av fransk rembourser ‘betale tilbake’

Tyding og bruk

relativ 2

adjektiv

Opphav

av latin relativus; av referre ‘bere tilbake’

Tyding og bruk

  1. avhengig av kva ein samanliknar med;
    sett i høve til noko anna
    Døme
    • relativ fart;
    • relativ fattigdom;
    • alt er relativt
  2. brukt som adverb: etter måten;
    heller, nokså
    Døme
    • greie seg relativt godt;
    • ein relativt stor sum
  3. i grammatikk: som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning
    Døme
    • subjunksjonen ‘som’ vart tidlegare kalla ‘relativt pronomen’

rekylere

rekylera

verb

Opphav

av fransk reculer ‘fare attende’

Tyding og bruk

om skytevåpen: slå tilbake;
gje rekyl

redaktørkrakk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stilling som redaktør
Døme
  • sjå verda frå ein redaktørkrakk

Faste uttrykk

  • på redaktørkrakken
    i stilling som redaktør
    • sitje på redaktørkrakken;
    • han er tilbake på redaktørkrakken

re-

prefiks

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord for noko som skjer på nytt eller er tilbake;

reagere

reagera

verb

Opphav

av latin reagere ‘verke tilbake’

Tyding og bruk

  1. handle eller endre seg på ein viss måte som følgje av påverknad
    Døme
    • reagere raskt på ei oppmoding;
    • reagere positivt
  2. bli påverka eller påverke
    Døme
    • instrumentet reagerer på signal;
    • klor reagerer med dei fleste metalla
  3. Døme
    • reagere allergisk

returnere

returnera

verb

Opphav

frå fransk ‘vende tilbake’

Tyding og bruk

  1. reise eller vende tilbake
    Døme
    • flyet returnerer same dag
  2. sende tilbake
    Døme
    • returnere eit brev;
    • returnere eit spørsmål