Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
1095
oppslagsord
mykje
2
II
,
myke
mykja, myka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mýkja
;
av
mjuk
Tyding og bruk
gjere mjuk eller mjukare
;
mjuke
(
2
II)
Døme
mykje
seg opp
som etterledd i ord som
audmykje
tukte
(1)
,
dengje
(1)
,
jule
Døme
mykje
opp nokon
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
ha mykje å seie
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan særleg resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
mykje til kar
svært til kar, ein grepa kar
mykje vil ha meir
har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
mykjen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mikill
(og
mykill
),
akkusativ
mikinn
Tyding og bruk
i
eldre
mål:
mykje
(
1
I
, 1)
Døme
mykjen klokskap
Artikkelside
horn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
horn
Tyding og bruk
utvokster av
keratin
på hovudet hos visse hovdyr
Døme
kyr kan ha horn
;
oksen tok han på horna og slengde han bortover
som etterledd i ord som
elghorn
kuhorn
hardvoren substans som
horn
(1)
er laga av
;
keratin
Døme
knappar av horn
;
vere hardt som horn
gjenstand laga av horn av ku
eller liknande
Døme
blåse i horn
;
drikke av hornet
som etterledd i ord som
drikkehorn
kruthorn
ting som liknar
eller
opphavleg likna
horn
(1)
som etterledd i ord som
bilhorn
posthorn
signalhorn
blåseinstrument av messing med traktforma opning
Døme
han spelar horn i korpset
som etterledd i ord som
althorn
valthorn
lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
Døme
vi åt horn med ost til kvelds
brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut
eller
liknar eit horn
Døme
Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg
;
segle rundt Kapp Horn
;
landa på Afrikas Horn
Faste uttrykk
engelsk horn
treblåseinstrument som liknar
obo
, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
få horn
bli
bedregen
av nokon
ha eit horn i sida til
bere nag til nokon
hornet på veggen
brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine
;
jamfør
sjuande far i huset
vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
renne/stange horna av seg
ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
ho må få stange horna av seg medan ho er ung
;
stormen har rent horna av seg
setje horn på
vere
utru
(
2
II)
mot
ta tyren/oksen ved horna
gå rett på vanskane
trekkje horna til seg
slutte å vise motvilje
Artikkelside
rimeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
rime
(
2
II)
Tyding og bruk
sannsynleg
(1)
Døme
ein
rimeleg
hypotese
forståeleg
Døme
det var
rimeleg
at han vart sint
fornuftig
,
medgjerleg
Døme
ver no litt rimeleg, da!
som ikkje kostar mykje
;
billig
(1)
Døme
ein
rimeleg
pris
;
dressen var
rimeleg
brukt som adverb: ganske, temmeleg
Døme
det var ei
rimeleg
tøff oppgåve
Artikkelside
ristorno
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
ristornere
(1)
;
tilbakebetaling av for mykje betalt forsikringspremie
Artikkelside
rikeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
rík
(
u
)
ligr
;
av
rik
Tyding og bruk
i rik mon, mykje
Døme
ha rikeleg av noko
;
få rikeleg mosjon
;
ha
rikeleg
tid
;
bli rikeleg med plass
brukt som
adverb
:
måle
rikeleg
;
vere
rikeleg
stor nok
som inneheld mykje
Døme
eit
rikeleg
varelager
Artikkelside
rik
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ríkr
, opphavleg ‘mektig’
Tyding og bruk
som eig mykje, som har rikeleg av noko
Døme
ei rik og mektig kvinne
;
rike nasjonar
;
landet er rikt på vasskraft
;
rike oljefunn
;
ha ein rik fantasi
;
bli ei røynsle rikare
brukt som substantiv:
dei rike har det godt
som gjev god avkastning
Døme
ein rik eplehaust
;
eit rikt fiske
som inneheld mykje av noko
Døme
appelsin er rik på C-vitamin
som inneheld mykje forskjellig
;
mangearta
Døme
ein rik fauna
;
leve eit rikt liv
Faste uttrykk
rik onkel
person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
fotballaget treng ein rik onkel
smular frå dei rike sitt bord
det som blir til overs etter dei som har mykje
Artikkelside
smular frå dei rike sitt bord
Tyding og bruk
det som blir til overs etter dei som har mykje
;
Sjå:
rik
Artikkelside
rikhaldig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som inneheld mykje
Døme
eit rikhaldig program
;
den rikhaldige biletsamlinga
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 110
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100