Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 158 oppslagsord

fest 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt festr; av fast

Tyding og bruk

fest 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt festr; same opphav som fest (1

Tyding og bruk

landtau eller fangline til å feste båt med

fest 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; samanheng med ferie

Tyding og bruk

  1. religiøs høgtid
  2. selskapeleg samkome, kalas;
    Døme
    • gå på fest;
    • invitere heile familien til fest;
    • ta seg ein fest;
    • festen varte til langt på natt
  3. Døme
    • det var ein fest å kome dit;
    • livet med deg er ein fest

feste 2

festa

verb

Opphav

norrønt festa

Tyding og bruk

  1. gjere fast ved å binde, stifte, lime, knyte eller liknande
    Døme
    • feste båten;
    • feste biletet på veggen;
    • ankeret festa seg ikkje i botnen
  2. i overført tyding: holde fast;
    Døme
    • feste blikket på kvarandre;
    • feste lit til systemet;
    • feste noko i minnet
  3. bygsle (1) tomt eller jord
    Døme
    • feste gard
  4. om eldre forhold: ta i teneste;
  5. om eldre forhold: trulove (seg med);
    Døme
    • feste seg;
    • feste ei kvinne

Faste uttrykk

  • feste på papiret
    skrive ned
  • feste seg ved
    leggje merke til;
    leggje vekt på
  • feste seg
    ta teneste

feste 3

festa

verb

Opphav

av fest (3

Tyding og bruk

halde eller vere med på fest (3, 2);
Døme
  • dei festa heile natta;
  • vere fæl til å feste

raveparty

substantiv inkjekjønn

Uttale

reiˊvparti

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

fest med høg musikk i eit stort lokale der alle dansar (med eller utan bruk av narkotika)

real 4

adjektiv

Opphav

same opphav som real (3

Tyding og bruk

  1. ekte, verkeleg, dugeleg
    Døme
    • ei real fyllekule;
    • ta ein real fest med gode vener
  2. ærleg, grei
    Døme
    • ho var alltid real
    • brukt som adverb:
      • det var realt gjort

bryllaupsfest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fest i samband med eit bryllaup
Døme
  • bryllaupsfesten vart halden på hotellet

riktig

adjektiv

Opphav

etter bokmål; frå tysk, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit riktig svar;
    • det er ikkje riktig å sperre han inne
  2. brukt som adverb: heilt ut;
    retteleg
    Døme
    • det vart riktig ein triveleg fest;
    • eg skjønar det ikkje riktig;
    • det smakte riktig godt
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Døme
    • han er ikkje riktig klok
  4. brukt som sisteledd i samansetningar: som samsvarer med eller høver til det førsteleddet nemner

kalas

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin collatio ‘samling av tilskot’; jamfør kollas

Tyding og bruk

  1. (livleg) fest;
    Døme
    • halde kalas
  2. brukt som forsterkande førsteledd, særleg om resultat i idrett, for å vise at noko er stort eller svært godt