Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1062 oppslagsord

adverb

substantiv inkjekjønn

Uttale

adverˊb

Opphav

av latin ad ‘til’ og verbum ‘ord’

Tyding og bruk

ord som oftast er underordna eit verb eller adjektiv og seier noko om grad, måte, stad eller tid
Døme
  • i ‘køyre fort’ er ‘fort’ eit adverb

rimeleg

adjektiv

Opphav

av rime (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein rimeleg hypotese
  2. Døme
    • det var rimeleg at han vart sint
  3. Døme
    • ver no litt rimeleg, da!
  4. som ikkje kostar mykje;
    Døme
    • ein rimeleg pris;
    • dressen var rimeleg
  5. brukt som adverb: ganske, temmeleg
    Døme
    • det var ei rimeleg tøff oppgåve

rikeleg

adjektiv

Opphav

norrønt rík(u)ligr; av rik

Tyding og bruk

  1. i rik mon, mykje
    Døme
    • ha rikeleg av noko;
    • få rikeleg mosjon;
    • ha rikeleg tid;
    • bli rikeleg med plass
    • brukt som adverb:
      • måle rikeleg;
      • vere rikeleg stor nok
  2. som inneheld mykje
    Døme
    • eit rikeleg varelager

riktig

adjektiv

Opphav

etter bokmål; frå tysk, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit riktig svar;
    • det er ikkje riktig å sperre han inne
  2. brukt som adverb: heilt ut;
    retteleg
    Døme
    • det vart riktig ein triveleg fest;
    • eg skjønar det ikkje riktig;
    • det smakte riktig godt
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Døme
    • han er ikkje riktig klok
  4. brukt som sisteledd i samansetningar: som samsvarer med eller høver til det førsteleddet nemner

rivande

adjektiv

Opphav

av rive (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei rivande utvikling
  2. brukt som adverb: heilt, fullstendig
    Døme
    • vere rivande galen

einskildvis

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • einskildvise unntak
  2. brukt som adverb: éin og éin;
    Døme
    • ta for seg alle einskildvis;
    • sitje einskildvis

restlaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan atterhald;
fullt og heilt
Døme
  • restlaus forklaring
  • brukt som adverb:
    • gå restlaust opp i heilskapen

resignert

adjektiv

Opphav

av resignere (1

Tyding og bruk

som er prega av resignasjon;
oppgjeven
Døme
  • eit resignert smil
  • brukt som adverb:
    • han rista resignert på hovudet

resolutt

adjektiv

Opphav

jamfør resolvere

Tyding og bruk

rådsnar, bestemt, rask
Døme
  • eit resolutt svar
  • brukt som adverb:
    • handle resolutt

reservasjonslaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan atterhald;
Døme
  • ei reservasjonslaus hylling
  • brukt som adverb:
    • godta noko reservasjonslaust