Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

knopp

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk knoppe, knuppe; beslektet med knubb

Betydning og bruk

  1. i botanikk: ungt, lite utviklet skudd i et vekstpunkt
    Eksempel
    • bjørka stod i knopp;
    • planten setter knopp
  2. i zoologi: utvekst på mordyr eller morcelle som utvikler seg til et eget individ

knoppskyting, knoppskytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i botanikk og zoologi: det å formere seg ved å skyte ut en utvekst som utvikler seg til et eget individ
  2. i overført betydning: utvidelse i form av nye avdelinger, igangsetting av nye aktiviteter og lignende
    Eksempel
    • virksomheten vil føre til knoppskyting

traké, trake

substantiv hankjønn

Opphav

gresk trakheia (arteria), av trakhys ‘ru, ujevn’, egentlig ‘ru åre’

Betydning og bruk

  1. i zoologi: rørformet åndedrettsorgan hos insekt
  2. bot. kar (2 hos plante

imago 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘bilde’

Betydning og bruk

  1. voksbilde av avdøde forfedre i det gamle Roma
  2. i zoologi: fullt utviklet stadium hos insekter;
    til forskjell fra larve (1, 1) og puppe

skjeggkre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

zoologi: sølvblankt insekt med lange antenner, tre lange haletråder og hårlag;
Ctenolepisma longicaudata

zoologisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder zoologi

Faste uttrykk

  • zoologisk hage
    parkmessig område der ville dyr blir vist fram i bur, bak innhegningeller lignende

zoolog

substantiv hankjønn

Opphav

se -log

Betydning og bruk

person som studerer eller er utdannet i zoologi

vivipar

adjektiv

Opphav

fra latin av vivus ‘levende’ og parere ‘føde’

Betydning og bruk

  1. i zoologi: som føder levende unger
  2. bot. som formerer seg ved frø som spirer på morplanten, eller ved yngleknopper

vinterdvale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i zoologi: søvnlignende tilstand med lavt stoffskifte hos visse pattedyr om vinteren
    Eksempel
    • bjørnen og flaggermusa ligger i vinterdvale
  2. bot. stans i veksten på grunn av ytre forhold som lav temperatur, lite vann eller lignende

vever 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vefari

Betydning og bruk

  1. person som driver med veving, arbeider i veveri
  2. i zoologi: spurvefugl av familien Ploceidae som bygger kunstferdige, lukkede reir, ofte flere flettet sammen