Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 40 oppslagsord

linjeføring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. måte å tegne eller forme ut en linje på
    Eksempel
    • et maleri med elegant linjeføring
  2. geometrisk utforming av vei- eller jernbanelinje for å passe inn i terrenget
    Eksempel
    • veiens stive linjeføring er lite tilpasset landskapets hovedformer

ladylike

adjektiv

Uttale

leiˊdilaik

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

som kjennetegner eller passer for en lady (2);
stilig og elegant
Eksempel
  • ladylike mote

lady

substantiv hankjønn

Uttale

leiˊdi

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. (tittel for) kvinne i det engelske aristokratiet;
    jamfør lord
  2. stilfull, elegant dame

kabinett

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk cabinet, av middelalderlatin capanna; samme opprinnelse som kabin

Betydning og bruk

  1. lite værelse med elegant utstyr
  2. lite utstillingslokale for sjeldne objekter
  3. forseggjort skap eller skrin med mange småskuffer
  4. kasse rundt radio- eller fjernsynsapparat
  5. om utenlandske forhold: (framstående medlemmer av en) regjering

høyreist, høgreist

adjektiv

Opphav

av høy (2

Betydning og bruk

  1. som er bygd høyt;
    som rager høyt
    Eksempel
    • en høyreist bygning;
    • et høyreist furutre
  2. som er høy og rank
    Eksempel
    • en høyreist kvinne;
    • en elegant og høyreist skikkelse

hyperelegant

adjektiv

Opphav

av hyper-

Betydning og bruk

svært elegant

greyhound

substantiv hankjønn

Uttale

greiˊhaond

Opphav

av engelsk grey-, trolig fra gammelengelsk; jamfør norrønt greyhundr ‘tispe’

Betydning og bruk

elegant og muskuløs hund som brukes i veddeløp

grasiøs

adjektiv

Opphav

fra fransk; av latin gratia ‘ynde’

Betydning og bruk

Eksempel
  • grasiøse bevegelser

brekksladd

substantiv hankjønn

Opphav

av brekk (2 og sladd (1

Betydning og bruk

få bilen til å dreie (180°) ved å trekke til håndbrekket og dreie på rattet
Eksempel
  • hun snudde bilen med en elegant brekksladd

åndfull

adjektiv

Opphav

etter tysk, fransk; av ånd

Betydning og bruk

som kombinerer vektig innhold med elegant framføring, vittig, fengslende, spirituell