Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
391 treff

Bokmålsordboka 391 oppslagsord

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
Artikkelside

hvis 2, viss 2

subjunksjon

Opphav

lavtysk wes; samme opprinnelse som hvis (1

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker vilkår;
    Eksempel
    • hvis de ikke kommer, går jeg;
    • hva hvis det blir regn?
  2. innleder en leddsetning som uttrykker et ønske;
    Eksempel
    • hvis hun bare hadde hørt på meg!
Artikkelside

-gen 2

adjektiv

Opphav

fra gresk ‘født, av en viss art’; beslektet med gen

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å lage adjektiv som betegner hvordan noe er laget eller skapt;
    i ord som autogen og homogen
  2. suffiks i adjektiv som betegner hvordan noe er laget eller framkallet;
    i ord som halogen
Artikkelside

før 1

adjektiv

Opphav

norrønt fǿrr; beslektet med fare (2

Betydning og bruk

  1. som greier eller kan;
    i stand (til);
  2. i god form;
    Eksempel
    • være frisk og før
  3. som ter seg eller er på en viss måte
  4. Eksempel
    • en stor og ferm kone
Artikkelside

selvgitt, sjølgitt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er til å tvile på;
Eksempel
  • en selvgitt grunn;
  • svaret var selvgitt
Artikkelside

visst

adverb

Opphav

nøytrum av viss (1

Betydning og bruk

  1. brukt trykksterkt: helt sikkert
    Eksempel
    • visst er det sant;
    • visst har det blitt fint der;
    • ja visst!
    • jo visst!
    • nei visst!
  2. brukt trykklett: sannsynligvis, trolig, visstnok
    Eksempel
    • det var visst i fjor;
    • det er visst sant
  3. brukt trykklett i ironiske uttalelser
    Eksempel
    • han mente visst at jeg var farlig
  4. brukt trykklett om noe en nettopp er blitt oppmerksom på
    Eksempel
    • det har visst begynt å regne;
    • det har jeg visst ikke tenkt på

Faste uttrykk

  • så visst
    uten tvil;
    visselig
    • så visst kan hun svømme;
    • jeg er så visst ikke den første som sier dette
Artikkelside

visshet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av viss (1

Betydning og bruk

det å vite sikkert;
sikker kunnskap;
Eksempel
  • vite med visshet;
  • være i full visshet om noe;
  • få visshet for noe;
  • vissheten om å ha gjort sitt beste;
  • visshet er bedre enn håp
Artikkelside

visselig

adverb

Opphav

norrønt vissuliga; av viss (1

Betydning og bruk

uten tvil;
sikkert
Eksempel
  • hun er visselig den beste;
  • så komplisert er det visselig ikke
Artikkelside

forvisse

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og viss (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun forvisset dem om at de skulle komme trygt fram;
  • jeg forvisset meg om at jeg hadde husket alt;
  • de forvisset seg om at alt var i orden
Artikkelside

bestemt

adjektiv

Uttale

bestemˊt

Opphav

av bestemme

Betydning og bruk

  1. som ikke er tilfeldig;
    Eksempel
    • ved bestemte anledninger;
    • han kom i en bestemt hensikt;
    • spise til bestemte tider
  2. uten innslag av tvil;
    Eksempel
    • ha bestemte meninger;
    • gå med bestemte skritt;
    • stemmen var klar og bestemt
  3. i språkvitenskap om adjektiv og substantiv: som merker eller er merket som kjent
    Eksempel
    • ‘jenta’ er bestemt form av ‘jente’;
    • ‘den’ og ‘de’ er bestemte artikler

Faste uttrykk

  • på det mest bestemte
    på det sterkeste
Artikkelside