Bokmålsordboka
vektig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vektig | vektig | vektige | vektige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vektigere | vektigst | vektigste |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- som har en viss vekt i forhold til en standard
Eksempel
- overvektig, undervektig
- i overført betydning: tungtveiende;overbevisende
Eksempel
- et vektig argument