Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

virre

verb

Opphav

beslektet med norrønt hverfa ‘gå rundt, sveve omkring’

Betydning og bruk

surre (2, vikle
Eksempel
- virre en tråd om fingeren
flakke;
bevege (seg) i ring
Eksempel
- virre omkring;
- virre med hodet

forvirre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk ‘innvikle’, av for- ( og virre; beslektet med virvar

Betydning og bruk

gjøre forvirret (1) eller usikker (4);

bringe ut av fatning

Eksempel

hun lot seg ikke forvirre av alle detaljene;
rådene forvirrer mer enn de hjelper;
han ble forvirret bare ved tanken