Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

veile

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt veill ‘klein, skrøpelig’

Betydning og bruk

  1. sprekk, brist (i metall)
  2. Eksempel
    • rette på de verste veilene