Artikkelside

Bokmålsordboka

veile

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen veileveilenveilerveilene
hunkjønnei/en veileveila

Opphav

jamfør norrønt veill ‘klein, skrøpelig’

Betydning og bruk

  1. sprekk, brist (i metall)
  2. Eksempel
    • rette på de verste veilene