Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

urett 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. urettferdighet
    Eksempel
    • gjøre urett mot en;
    • kjempe mot all uretten i verden
  2. det å ta feil, feiltakelse
    Eksempel
    • han har urett når han påstår slikt

Faste uttrykk

  • gjøre noen urett
    feilaktig tillegge noen en mindreverdig handling eller et mindreverdig motiv
  • med urette
    (med gammel dativ) feilaktig, uten grunn

indignert

adjektiv

Opphav

av latin indignari ‘finne uverdig’

Betydning og bruk

forarget, opprørt
Eksempel
  • bli indignert over uretten

felt 1

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk velt, egentlig ‘sted der det føres krig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • tjenestegjøre i felten;
    • dra i felten
    • i overført betydning, med gammel genitiv etter til:
      • gå til felts mot uretten

Faste uttrykk

  • i felten
    i uttrykket
    (arbeide, granske) utendørs, på stedet; finne ut hvordan noe ter seg i praksis; jamfør feltarbeid