Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
50 treff
Bokmålsordboka
50
oppslagsord
streve
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
arbeide hardt
;
slite
Eksempel
de strevde og slet hele livet
;
streve
lenge med å få bilen i gang
gjøre sitt beste
;
anstrenge seg
Eksempel
ungdommer som strever etter å bli likt
Artikkelside
være
1
I
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
være
(
2
II)
Betydning og bruk
eksistens
(1)
;
jamfør
velvære
Eksempel
streve etter et være som gir mening
Artikkelside
verre
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
verri
,
komparativ
av
ond
,
vond
;
jamfør
verst
(
2
II)
Betydning og bruk
galere, vanskeligere
;
mer plagsom, mer uheldig
Eksempel
stort
verre
kan det ikke bli
;
jo mer du klager, jo
verre
blir det
;
dette blir bare
verre
og
verre
;
en skjebne
verre
enn døden
;
det kunne lett ha gått
verre
;
det som
verre
var
dårligere, svakere
;
mer tvilsom
Eksempel
pasienten er blitt
verre
;
mange er
verre
enn henne
brukt som
adverb
(uten komparativ betydning): svært, veldig
Eksempel
streve
verre
;
jeg koste meg verre
Faste uttrykk
gjøre vondt verre
gjøre noe negativt enda dårligere
til det verre
i uheldig retning
tilstanden endret seg til det verre
verre enn verst
svært ille
Artikkelside
trenge
verb
Vis bøyning
Opphav
av
trang
(
2
II)
Betydning og bruk
ha behov for
;
behøve
;
jamfør
trengende
og
trengt
Eksempel
barn
trenger
melk
;
jeg kan
trenge
litt hjelp
;
de
trenger
ikke å bry seg
presse, trykke
Eksempel
de trenger seg sammen om vinneren
;
han trengte på for å komme først i køen
;
tårene trenger seg fram
;
hun har trengt seg inn i et hus
i overført betydning: streve med å komme fram til noe
Eksempel
hun forsøkte å
trenge
inn i det vanskelige stoffet
Faste uttrykk
trenge gjennom
bli hørt
;
få oppmerksomhet
hun klarte endelig å trenge gjennom med budskapet sitt
;
et nytt syn er i ferd med å trenge gjennom
trenge seg innpå noen
være
innpåsliten
han ville ikke trenge seg innpå henne
trenge unna
drive unna
;
konkurrere ut
siken har trengt unna ørreten
Artikkelside
svette
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
skille ut
svette
(
1
I
, 1)
;
bli våt av svette
;
transpirere
Eksempel
svette i hendene
;
de
svetter
i varmen
streve hardt
Eksempel
han satt og
svettet
over leksene
skille ut væske som legger seg (som dråper) på overflaten av noe
;
jamfør
svette
(
1
I
, 2)
Eksempel
osten
svetter
i varmen
;
trærne
svettet
kvae
Faste uttrykk
svette ut
gjøre våt av svette
svette ut skjorta
få svetten ut av kroppen
de svetter ut i badstua
Artikkelside
slå
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slá
Betydning og bruk
brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe
;
dunke eller støte til noe (så det smeller)
;
hamre, banke
Eksempel
hun slo meg i ansiktet
;
de har slått ham helseløs
;
han
slår
neven i bordet
;
slå
hesten med svepe
;
slå
noe i stykker
;
slå
i en spiker
;
slå
asken av sigaretten
ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
Eksempel
hun har falt og slått hodet
;
slå
seg fordervet
vinne over
;
beseire
Eksempel
fienden er
slått
;
han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
påvirke med maktmiddel
;
tvinge, presse
Eksempel
slå
angrepet tilbake
;
de slo fienden på flukt
ramme med sykdom, ulykke
eller lignende
;
ha kraftig virkning på kropp eller sanser
Eksempel
bli
slått
av en ulykke
;
et teaterstykke som virkelig
slår
brått få til å innse
;
jamfør
slående
Eksempel
det slo meg at dette var noe å satse på
;
en plutselig tanke slår ham
skjære eller kutte gress, korn
eller lignende
med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
Eksempel
slå
gresset med ljå
;
de har slått enga
gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd
;
dunke, slamre, brake
;
klinge, spille
;
blaffe
;
pulsere
Eksempel
vinduet står og slår
;
tordenen slo
;
klokka
slår
;
slå
takten
;
slå
alarm
;
slå
på tromme
;
seilene slo friskt i vinden
;
hjertet slo hardt og fort
gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
Eksempel
fuglen
slår
med vingene
;
hesten slo bakut
trykke eller hamre på et apparat eller instrument
Eksempel
slå
inn 200 kr på kassaapparatet
;
slå hardt på tangentene
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Eksempel
slå
en tunnel
;
slå
leir
sprenge, trenge
Eksempel
granatene slo gjennom jordvollen
lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp
eller lignende
Eksempel
slå
krøll på halen
;
slå
knute på seg
;
slå
en knute
;
jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
Eksempel
slå
papir rundt noe
;
slå
et tau rundt seg
;
han slo armene rundt halsen på hesten
helle væske eller masse med en brå bevegelse
;
tømme
Eksempel
slå
en bøtte vann på varmen
;
slå
i seg en dram
bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
Eksempel
slå
øynene ned
;
slå
døra igjen
styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
Eksempel
bølgene slo over båten
;
regnet slår mot vinduet
;
flammene slo i været
;
en rar lukt slår mot oss
Faste uttrykk
slå an
bli populær
;
fenge
teknologi som slår an
slå an på
flørte med
slå av
stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast
eller lignende
;
skru av
slå av lyset
;
de slo av tv-en
;
jeg har slått av motoren
brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne
og lignende
slå av en prat
;
han smilte og slo av en spøk
slå av på
gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet
;
redusere, minke
slå av på farten
;
slå av på prisen
;
de har slått av på kravene
slå bort
ikke ville snakke om eller tenke på
hun slo det bare bort med en spøk
slå et slag for
gå energisk inn for
;
kjempe for
slå et slag for kortreist mat
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes
slå fra seg
forsvare seg
slutte å tenke på
slå frampå om
ymte om
;
begynne å snakke om
;
nevne
slå følge
gå eller reise sammen
de slo følge hjem
;
hun slår følge med kjæresten
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter
eller lignende
)
bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
slå i hjel
drepe
bli kvitt
;
få unna
slå i hjel tiden med dataspill
slå inn
knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
slå inn døra
om dør, vindu
og lignende
: svinge innover
dører som slår inn
velte eller strømme inn i eller over noe
bølgene slo inn i båten
;
røyken slår inn i rommet
begynne plutselig og voldsomt
;
bryte løs
finanskrisen slo inn i 2008
taste inn
slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå lag med
gå sammen med
slå ned
slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
han ble slått ned på et utested
nedkjempe
;
knuse
(2)
opprøret ble slått ned
om lyn: treffe
om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
tanken slo ned i meg
slå ned på
gå til angrep på
slå om
skifte
slå om til engelsk
om vær: endre seg (brått)
det har slått om til mildvær
slå om seg med
stadig bruke mye av noe
;
strø om seg med
slå om seg med penger
;
han slo om seg med vittigheter
slå opp
brått bli åpen
slå opp øynene
;
han slo opp vinduet
åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
publisere med store underskrifter
saken ble slått stort opp
gjøre slutt på kjærlighetsforhold
hun slo opp med ham
;
de har slått opp
om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag
eller lignende
slå opp en gammel skade
slå på
sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast
;
skru på
slå på lyset
;
han slo på radioen
slå sammen
lukke eller folde sammen
slå sammen en bok
;
hun har slått sammen paraplyen
binde sammen til én enhet
slå sammen kommuner
slå seg
støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
han falt og slo seg
bli skeiv
;
vri seg
døra har
slått
seg
slå seg av
om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon
;
koble seg ut
ovnen slår seg av automatisk
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon
;
lykkes
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg
slå seg ned ved bordet
bosette seg
slå seg ned i bygda
slå seg opp
komme ovenpå
;
lykkes
slå seg på
om apparat eller innretning: bli satt i funksjon
;
koble seg inn
ovnen slo seg på
begynne med
slå seg på fiskeoppdrett
slå seg til
bli værende
;
slå seg til ro
de slo seg til i dalen
slå stort på
leve flott
;
sløse
slå til
gi noe eller noen et slag
han slo til meg
gripe (hardt) inn
;
gå til aksjon
politiet slo til mot demonstrantene
hende plutselig
;
inntreffe
det slo til med kulde
gjøre noe på en (uventet) flott måte
han slo til med tre mål på ni minutter
akseptere et tilbud
;
godta, si ja
vi slo til og kjøpte huset
gå i oppfyllelse
;
bli som ventet
prognosene har slått til
gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
fisket slo til
slå under seg
få herredømme over
;
ta makt over
;
legge under seg
de
slo
under seg store landområder
slå ut
knuse eller ødelegge med et kraftig slag
slå ut en vindusrute
;
han
slo
ut en tann
vinne over
;
konkurrere ut
bli
slått
ut i en turnering
;
japansk fotoindustri
slår
ut den amerikanske
sette ut av spill
være helt
slått
ut av varmen
gjøre en brå bevegelse utover
slå
ut med armene
;
fuglen har slått ut vingene
;
viseren slo ut
gi positivt resultat på test eller prøve
promilletesten slo ut
få en bestemt virkning
;
føre til
dette vil
slå
ut i høyere priser
brått komme fram og vise seg
eksemet slo ut
;
frustrasjon som slår ut i sinne
tømme ut væske eller masse
slå ut vaskevannet
Artikkelside
slite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slíta
Betydning og bruk
rive i stykker
Eksempel
båten slet fortøyningene
;
slite
av, over, sund
;
oksen slet seg
rykke
,
rive
(
2
II
, 5)
slite
i båndet
;
vinden rev og slet i huset
merke, forringe ved sterk
eller
langvarig bruk
Eksempel
slite
klær og sko
;
slite
hull på buksa
;
malingen var slitt (av)
;
slite
skolebenken
–
også: gå på skole
;
slite
på de samme klærne
–
bruke
;
slite
på nervene
–
ta hardt på
;
slite
ned, ut noe
–
bruke til det er ubrukelig
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
en slitt skjorte
;
slitte klær
anstrenge seg, streve hardt
Eksempel
slite
seg oppover en bakke
;
slite
og arbeide hele livet
Faste uttrykk
slite med
plages med (
for eksempel
en skade eller sykdom)
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
Artikkelside
prakke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
prachen
‘tigge’
Betydning og bruk
i forbindelsen
Eksempel
prakkes
med noe
–
bale, streve med
Faste uttrykk
prakke på
i forbindelsen
nøde, presse, tvinge
han
prakket
på meg et gammelt lommeur
;
prakke sine egne meninger på andre
Artikkelside
mer
,
mere
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meiri
,
komparativ av
mye
;
jamfør
mest
Betydning og bruk
i større mengde, omfang eller utstrekning
;
i tillegg
Eksempel
kjøpe
mer
mat
;
vil du ha
mer
kaffe?
de har fått mer penger
;
det gjorde
mer
skade enn nytte
;
han har vel ikke
mer
vett
;
det er ikke
mer
å si
;
streve
mer
enn før
;
du må trene mer
;
få
mer
enn nok av noe
ut over en viss grense i tid
;
lenger
(2)
Eksempel
de bor ikke her
mer
;
jeg vil ikke dra dit
mer
brukt til å danne
komparativ
(
1
I)
Eksempel
mer
innviklet
;
vi skal bli mer aktive
;
han har blitt mer selvstendig
Faste uttrykk
med mer
og annet (av samme slaget)
;
forkortet
m.m.
politiet fant stjålne bilder, sølvtøy, smykker med mer
mer eller mindre
i varierende grad
;
nokså
mer eller mindre tilfeldig
;
han er
mer
eller mindre gal
mer og mer
som fins i stadig økende mengde eller grad
bli mer og mer vanlig
så mye mer som
særlig fordi
Artikkelside
mase
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
streve
,
kave
(
2
II
, 2)
Eksempel
mase
med husarbeid hele dagen
formane titt og ofte
;
be innstendig
;
tigge
(1)
,
gnåle
Eksempel
faren maser på barna for å få dem til å rydde opp
;
ikke mas slik!
han maste om å få være med
;
hun maste seg til det
prate
Eksempel
de ble sittende og mase lenge etter at lunsjpausen var over
Faste uttrykk
mase seg ut
slite seg ut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100