Bokmålsordboka
stimle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stimle | stimler | stimla | har stimla | stiml!stimle! |
| stimlet | har stimlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stimla + substantiv | stimla + substantiv | den/det stimla + substantiv | stimla + substantiv | stimlende |
| stimlet + substantiv | stimlet + substantiv | den/det stimlede + substantiv | stimlede + substantiv | |
| den/det stimlete + substantiv | stimlete + substantiv | |||
Opphav
trolig av stime (2Betydning og bruk
fare i klynge, danne klynge
Eksempel
- stimle forbi;
- stimle sammen