Avansert søk

272 treff

Bokmålsordboka 272 oppslagsord

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv

stand 2

substantiv hankjønn

Uttale

stand, stænd

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

plass eller bord for utstilling, informasjon og salg
Eksempel
  • firmaet hadde egen stand på utstillingen;
  • foreningen har stander der medlemmer deler ut informasjonsmateriell

stand 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som stand (1

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: hver av de sosiale gruppene samfunnet i middelalderen var delt inn i
    Eksempel
    • geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn;
    • hver stand hadde sine plikter og rettigheter
  2. etterledd som karakteriserer yrke;

fikse

verb

Opphav

av tysk fixen, jamfør engelsk fix; av fiks

Betydning og bruk

  1. sette i stand;
    pusse opp;
    Eksempel
    • fikse på en gammel bil;
    • fikse huset
  2. Eksempel
    • jeg fikser litt mat til oss;
    • fikse penger
  3. avtale på forhånd på en ulovlig måte;
    fuske med
    Eksempel
    • kampen var fikset;
    • fikse på en historie
  4. Eksempel
    • hun fikset ikke situasjonen

dugende

adjektiv

Opphav

presens partisipp av duge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en dugende kar
  2. Eksempel
    • i dugende stand
    • brukt som adverb
      • dugende varmt

stendig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk og tysk; av stand (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • et stendig problem
  • brukt som adverb:
    • støtt og stendig;
    • stendig flere

stenderforsamling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av stand (3

Betydning og bruk

om eldre forhold: forsamling av representanter for de forskjellige stendene (3

stelle

verb

Opphav

samme opprinnelse som stille (4

Betydning og bruk

  1. gjøre ren eller ryddig;
    ordne, fjelge
    Eksempel
    • stelle et barn;
    • stelle huset;
    • hun steller til selskap
  2. holde i stand;
    Eksempel
    • stelle buskapen;
    • være flink til å stelle med penger;
    • han stelte for mora;
    • han steller pent med sykkelen sin
  3. Eksempel
    • vi fikk stelt det slik at alt ordnet seg

Faste uttrykk

  • stelle det til
    ordne eller gjøre noe på en uheldig måte;
    lage vanskeligheter
    • nå har du virkelig stelt det til!
  • stelle seg
    ordne (2) eller innrette seg
    • stelle seg før en går ut;
    • stelle seg dumt

storfolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for folk av høy stand eller rang;

sivilstand

substantiv hankjønn

Opphav

av stand (1

Betydning og bruk

persons stilling, sett i forhold til ekteskapet
Eksempel
  • sivilstanden hans er ugift