Bokmålsordboka
stand 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stand | standen | stender | stendene |
Opphav
tysk; samme opprinnelse som stand (1Betydning og bruk
- særlig i sammensetninger: samfunnsgruppe, yrkesgruppe
Eksempel
- bondestand, legestand, prestestand, sjømannsstand
- om eldre forhold:
Eksempel
- geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn