Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

smil

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å smile

Eksempel

ansiktet lyste opp i et stort smil;
sende noen et lurt, underfundig smil;
svaret kalte på smilet;
dra på smilet;
hun trakk på smilet

Faste uttrykk

smilet i hverdagen
humøret, gleden

Artikkelside

smile

verb

Opphav

jamfør dansk smile og svensk smila

Betydning og bruk

gi uttrykk for lattermild sinnsstemning ved å bevege munnvikene til side
Eksempel
- hun smiler til ham;
- han smilte hånlig;
- hun bare smilte av det
- brukt som adjektiv:
  hun er smilende og glad;
  en smilende gutt
vise seg god og vennlig
Eksempel
- lykken smiler til dem;
- bygda lå der og smilte i sommerdagen

Faste uttrykk

smile fra øre til øre
være svært blid;
smile bredt

Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

trekke (1) mot seg;
slite (2), rykke (1), hale (2
Eksempel
- hal i og dra!
- hun dro hardt i døra;
- dra til seg hånden;
- dra noen tettere inntil seg;
- moren drar datteren i armen;
- strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg;
dragse, slepe (2, 1)
Eksempel
- dra på en tung koffert;
- passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
- politiet dro forbryterne ut av bilen;
- hesten drar kjerra opp bakken;
- traktroren drar plogen over jordet;
- han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted;
reise (3
Eksempel
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- skal vi dra på tur?
- dra til fjells;
- kan vi dra snart?
- de dro hjem tidlig;
- det gjør vondt å dra fra dere;
- vi drar en tur til Bergen i helga;
- toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
- dra for gardinene;
- læreren dro gutten vekk fra de andre;
- dra ut kontakten;
- dra ut skuffen;
- dra håret bakover;
- dra forhenget til side;
- dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Eksempel
- dra slipesteinen;
- motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
- hun dro hånden gjennom håret;
- han drar fingeren varsomt langs kniven;
- jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
- dra sverdet;
- tyvene dro kniv;
- dra fram noe fra under senga;
- kunden drar opp lommeboka og betaler;
- han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet;
- munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg;
ha tekke på
Eksempel
- blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
- mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
- han skulle dra damer med gitaren;
- komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til;
trekke (6)
Eksempel
- dra opp retningslinjer;
- historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
- vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et drag (3);
suge inn, trekke inn
Eksempel
- dra pusten dypt;
- han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg;
samle, vinne, få
Eksempel
- vi må dra lærdom av denne episoden;
- de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
- dra på seg buksa;
- dra genseren over hodet;
- dra av seg kjolen
komme inn på;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
- det fins mange eksempler en kan dra fram;
- dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
- ligge foran og dra;
- kan noen andre dra litt?
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
- uværet dro forbi;
- en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
1. reise fra;
  forlate (1)
  det er tungt å dra fra barna sine
2. gjøre avstand større
  laget dro fra konkurrentene
3. trekke noe til side
  hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon;
trekke (5) inn, innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
1. øke farten
  mange sjåfører drar på over sletta
2. smøre tykt på;
  overdrive
  jeg liker å dra på litt for å få en god historie
3. ta hardt i;
  trykke til
  bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg en bot;
dra på seg gult kort;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
1. dovne seg
  ligge og dra seg til langt på dag
2. kare seg
  turlaget dro seg opp fjellet;
  om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
  ettåringen dro seg bortover gulvet
3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
  troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
  hen dro seg ofte unna vennene sine;
  ulven dro seg vekk mellom trærne;
  dra deg vekk, din pøbel!
4. forløpe, li (2, 1)
  dagen drar seg mot kveld;
  kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
1. stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
2. slå til noen
  dra til noen midt i ansiktet
dra ut
1. vare lenge;
  trekke ut
  de frykter saken drar ut i tid
2. hale ut;
  drøye (2)
  mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

Artikkelside

varm

adjektiv

Opphav

norrønt varmr

Betydning og bruk

som har høy temperatur;
som gir varme;
het (1)
Eksempel
- varmt og kaldt vann;
- rykende varm suppe;
- ovnen var gloende varm;
- være svett og varm;
- varmt i været;
- turen går til varmere strøk;
- det er fire grader varmere enn normalt;
- årets varmeste dag
- brukt som substantiv:
  servere noe varmt
som holder godt på varmen
Eksempel
- en varm genser
om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
Eksempel
- varme sjatteringer i gult og oransje
heftig, intens
Eksempel
- et virkelig varmt sinne
- brukt som adverb:
  det kan gå varmt for seg
hjertelig, følelsesfull
Eksempel
- en varm takk;
- et varmt smil;
- varme ord;
- være for et rausere og varmere samfunn
- brukt som adverb:
  snakke varmt om noe
fersk, ny, aktuell
Eksempel
- følge et varmt spor

Faste uttrykk

bli varm i trøya
venne seg til forholdene
hun begynte for kun en uke siden, så hun er ikke helt varm i trøya ennå;
de nye folkene har vært her en stund nå, så de begynnger å bli varme i trøya
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
gå varm
bli overopphetet
motoren gikk varm
holde en sak varm
holde interessen oppe for en sak
stille opp på intervju for å holde saken varm
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
varm om hjertet
glad, rørt
han blir varm om hjertet når det blir snakk om Odda

Artikkelside

fjern

adjektiv

Opphav

gjennom eldre dansk fjær, fra lavtysk vern(e); jamfør norrønt fjar(ri)

Betydning og bruk

som er langt unna
Eksempel
- fjerne farvann;
- fjerne land;
- fjerne slektninger;
- ikke ha den fjerneste anelse;
- reise til fjernere strøk
- brukt som substantiv:
  i det fjerne;
  fra fjern og nær
langt unna i tid
Eksempel
- en fjern fortid;
- i en ikke altfor fjern framtid
tankespredt, åndsfraværende
Eksempel
- bli fjern i blikket;
- et fjernt smil

Artikkelside

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

bytte (2, 1) pengesedler, mynter eller verdipapirer med en bestemt verdi til sedler, mynter eller verdipapirer med en annen pålydende, men samme samlede verdi, for eksempel fra sedler til mynter;
bytte (2, 1) en pengesum i en valuta (1) til samme verdi i en annen valuta
Eksempel
- veksle en tier i to femmere;
- veksle euroene i norske penger
gjensidig gjøre samme handling;
gi eller yte hverandre noe gjensdig;
utveksle
Eksempel
- de vekslet noen ord;
- veksle blikk;
- veksle hogg
skifte (1, 1) eller bytte (2, 2) mellom to eller flere aktiviteter, tilstander, gjenstander og lignende
Eksempel
- det vekslet mellom sol og regn;
- smil vekslet med tårer;
- de vekslet mellom teori og praksis
i idrett: skifte fra en utøver til en annen i en stafett (2);
avløse hverandre
i skøyteløp: skifte bane under et løp, fra indre til ytre eller omvendt
Eksempel
- veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

veksle på/om
stadig bytte på
de vekslet på å være best i klassen;
de veksler om å ha ordet

Artikkelside

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
Eksempel
- en bred gate;
- være bred over skuldrene;
- et bredt smil;
- et rikt område med brede bygder;
- male med den bredeste penselen
med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
Eksempel
- huset er ti meter langt og fem meter bredt
som omfatter mye eller mange;
vidstrakt
Eksempel
- et bredt utvalg av matvarer;
- bred enighet;
- de brede lag av folket;
- drøfte en sak på bredt grunnlag;
- et bredt spekter av tiltak for å nå målene;
- nå ut til et bredere publikum
utpreget;
folkelig (2)
Eksempel
- snakke bred østfolddialekt;
- han snakket med bred amerikansk aksent
- brukt som adverb:
  snakke bredt

Faste uttrykk

de brede lag
den store mengden av folk;
massene;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
i det vide og det brede
svært omstendelig
diskutere en sak i det vide og det brede
i sju lange og sju brede
svært lenge;
i det uendelige
vente på svar i sju lange og sju brede
vidt og bredt
mange steder;
overalt
hun har reist vidt og bredt

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil;
- kjøpe seg en større leilighet
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
for det meste;
til sammen;
alt i alt, stort sett
i det store og hele var festen en suksess
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

valen

adjektiv

Betydning og bruk

følelsesløs av kulde;
nummen
Eksempel
- valne fingrer;
- være valen av kulde
uten tiltak;
kraftløs, slapp (2), likegyldig (2)
Eksempel
- et valent smil;
- en valen holdning

Artikkelside

leke 2, leike 3

verb

Opphav

norrønt leika

Betydning og bruk

holde på med lek eller leker;
more seg
Eksempel
- leke seg;
- leke med dokker;
- ungene leker ute i hagen;
- elevene lekte sisten i friminuttet
late som om en er eller gjør noe
Eksempel
- leke spion;
- leke mor, far og barn
være overflatisk opptatt med
Eksempel
- leke med andres følelser;
- leke med tanken om en amerikatur
bevege seg lett og raskt
Eksempel
- det lekte et smil om munnen hennes

Faste uttrykk

leke med ilden
bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
dette er å leke med ilden
lekende lett
som en lek;
uten problemer;
uanstrengt
arbeidet gikk lekende lett
like barn leker best
folk som ligner hverandre, går best sammen

Artikkelside

Resultater per side: