Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

slått 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sláttr; av slå (2

Betydning og bruk

  1. det å slå høy, høyonn
    Eksempel
    • drive med slåtten
  2. slåttemark;
    gress som skal slås eller er slått
    Eksempel
    • maskinslått, skrapslått

slått 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

norsk folkemusikkmelodi
Eksempel
  • feleslått, danseslått

slåtte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

slått (1, slåttemark

håslått

substantiv hankjønn

Opphav

av (1

Betydning og bruk

  1. det å slå (1;
    det å slå gress som har vokst opp etter den første slåtten;
  2. det som blir høstet ved annen gangs slått

jåblom

substantiv hankjønn

Opphav

trolig av ljå , fordi den blomstrer når slåtten nærmer seg

Betydning og bruk

liten plante med hjerteformede blader i rosett ved bakken og én hvit blomst i toppen;
Parnassia palustris

 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

gress som vokser opp etter den første slåtten;
Eksempel
  • legge håen i silo

stille 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør stille (5 (2)

Betydning og bruk

i norsk folkemusikk: måte å stemme fele på
Eksempel
  • felestille;
  • slåtten går på et spesielt stille

stubbmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. mark (1, skogbunn som er full av trestubber
  2. åker, eng med halm- eller høystubb (etter skurden eller slåtten)

slåttegraut, slåttegrøt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: grøt som slåttefolkene fikk når slåtten var over;