Bokmålsordboka
slåtte
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en slåtte | slåtten | slåtter | slåttene |
| hunkjønn | ei/en slåtte | slåtta | ||
Opphav
norrønt sláttaBetydning og bruk
- slått (1, 1) (som kan gjøres unna på en bestemt tid)