Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
mur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
múrr
,
gjennom
gammelengelsk
og
gammellavtysk
;
fra
latin
murus
Betydning og bruk
vegg eller gjerde av murstein
eller
betong
Eksempel
bygge en mur
;
den kinesiske
mur
som etterledd i ord som
brannmur
bymur
grunnmur
murverk
Eksempel
bygge i
mur
barriere
(1)
,
stengsel
Eksempel
møte en
mur
av taushet
;
forsvarsspillerne dannet
mur
foran mål
som etterledd i ord som
tollmur
Faste uttrykk
bak/innenfor murene
i fengsel
Artikkelside
mure
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mura
;
trolig
beslektet
med
tysk
Möhre
‘gulrot’
Betydning og bruk
plante av slekta
Potentilla
i
rosefamilien
;
jamfør
gåsemure
Artikkelside
bresje
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
,
opprinnelig
gammelhøytysk
;
beslektet
med
brekke
(
2
II)
Betydning og bruk
åpning i forsvarsverk som en fiende har skutt, sprengt
eller lignende
Eksempel
keiseren red gjennom en bresje i muren
;
en bulldoser slo en bresje i jordvollen
Faste uttrykk
gå/stå i bresjen for
kjempe for
;
forsvare
gå i bresjen for å bevare den gamle trehusbebyggelsen
;
stå i bresjen for den nye utviklingen
slå en bresje i
i overført betydning: angripe og gjøre svakere
;
(delvis) bryte ned
slå en
bresje
i gamle fordommer
Artikkelside
rase
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rasa
Betydning og bruk
(gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
Eksempel
veien raste ut
;
muren raste sammen
i overført betydning
: falle kraftig
Eksempel
aksjekursene raste nedover
fare voldsomt fram
;
herje
Eksempel
rase
rundt i bil
;
stormen
raser
være sint
;
skjelle og smelle
;
jamfør
rasende
(1)
Eksempel
rase
mot myndighetene
;
han gråt og raste
Faste uttrykk
rase fra seg
herje voldsomt og siden falle til ro
la barnet rase fra seg
;
etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Artikkelside
platå
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
jamfør
platt
Betydning og bruk
jevn flate som ligger høyere enn omgivelsene
Eksempel
muren var laget i to platåer
høyslette
Artikkelside
hull
1
I
,
høl
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hol
;
av
hul
Betydning og bruk
åpning gjennom noe
Eksempel
krype gjennom et
hull
i gjerdet
;
slå et
hull
i muren
;
slite
hull
på strømpene
;
rive
hull
i buksebaken
;
ha
hull
i ørene
;
spenne inn beltet et
hull
som etterledd i ord som
beltehull
kikkhull
knapphull
musehull
nøkkelhull
lakune
,
tomrom
(2)
Eksempel
ha store
hull
i kunnskapene
grop
,
fordypning
(2)
Eksempel
veien var full av
hull
;
grave et dypt
hull
i jorda
;
ha
hull
i en tann
celle
(1)
til å sperre noen inne i
;
arrest
Eksempel
putte noen i
hullet
lite, mørkt værelse
;
utrivelig sted
Eksempel
et avsidesliggende
hull
;
industristedet var et ordentlig
hull
;
hybelen var et trangt
hull
Faste uttrykk
få hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
;
få has på
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
stikke hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
stikke hull på byllen
svart hull
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at verken stråler eller materiale kan forlate det igjen
ta hull på
åpne og begynne å bruke av
skal vi ta hull på vinflaska?
nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside
kalke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kalka
Betydning og bruk
tilføre
kalk
(
2
II)
Eksempel
sur jord må
kalkes
smøre kalk på
Eksempel
kalke
muren
Faste uttrykk
kalket grav
(etter Matt 23,27) noe som ser fint ut, men i virkeligheten er falskt eller skrøpelig
Artikkelside
hake
3
III
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
huke
(
2
II
, 1)
,
hekte
(
2
II
, 1)
Eksempel
hake tauet fast i muren
Faste uttrykk
hake av
merke med
hake
(
2
II
, 3)
(for å vise at det er kontrollert)
hake seg fast
holde eller sette seg fast
hun haker seg fast i ham
henge seg opp i
;
feste seg ved
ordene haket seg fast i henne
Artikkelside
tykkelse
,
tjukkelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tykk
Betydning og bruk
omfang tvers igjennom
eller
tvers over
Eksempel
tykkelsen
på treet, på muren
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av preteritum
stakk
av
stinge
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
Eksempel
stikke
kniven i en
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
en med noe
;
stikke
en gris
;
stikke
en ned
;
myggen stakk som besatt
;
stikke
seg i tennene
–
rense med tannstikker
;
stikke
seg på en nål
;
stikke
hull på noe
;
stikke
i kopper
–
gravere
;
putene var stukket med gulltråd
–
brodert
;
hva var det som stakk henne?
–
også: hva gikk det av henne?
sola stakk
–
varmet intenst
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
mørke,
stikkende
øyne
bevege
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
stikke
nesen ut av vinduet
;
stikke
hodene sammen
–
se
hode
;
stikke
hånden borti noe
;
stikke
papirene i veska
;
stikke
noe til side
;
stikke
til en en tier
dra
,
fare
(
2
II)
Eksempel
stikke
til sjøs
gå raskt, smette
røyskatten stakk inn i muren
;
stikke
av med førsteprisen
–
vinne, dra av sted med
;
stikke
bort i butikken etter noe
;
stikke
innom
i
presens partisipp
:
komme
stikkende
skyte
,
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
staurene stakk opp av snøen
;
høye fjell stakk ende til værs
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
4
IV)
båten
stikker
nokså dypt
i overført betydning
:
godheten hans
stikker
ikke så dypt
–
er ikke alvorlig ment
med forskjellig
betydning
:
drikke
(
3
III
, 1)
stikke
på glasset
;
stikke
ut
sette
stikke
i å gråte
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
stikke
tieren med kongen
;
stikk den
–
også: prøv å overgå den
;
det er deri det
stikker
–
det er det som er grunnen
;
her må det
stikke
noe under
–
være gjemt, skjult
;
stikke
(ut) en vei
–
merke opp (hvor den skal gå)
i overført betydning
:
stikke
ut en ny kurs
Faste uttrykk
stikke av mot
utheve seg, skille seg ut mot (noe)
stikke av
rømme
stikke om
helle (vin) fra en beholder til en annen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg unna
gjemme seg
stikke seg ut
skille seg ut
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100