Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

lydighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lyde (2;
det å være lydig
Eksempel
  • kreve lydighet av andre;
  • blind lydighet

kyskhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være kysk
Eksempel
  • et liv i kyskhet og lydighet

subordinasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av subordinere

Betydning og bruk

lydighet mot en overordnet;
Eksempel
  • militær subordinasjon

slavementalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tankegang eller væremåte som er preget av blind underkastelse og lydighet

tukte

verb

Opphav

norrønt tykta; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. oppdra eller kontrollere ved hjelp av straff;
    Eksempel
    • tukte noen til lydighet
  2. vinne over;
    Eksempel
    • det norske fotballaget ble tuktet av det svenske

respekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘det å ta hensyn’, av respicere ‘se tilbake’

Betydning og bruk

aktelse, ærbødighet, lydighet
Eksempel
  • ha stor respekt for en;
  • sette seg i respekt

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om jeg så må si;
    unnskyld uttrykket;
    sant å si
    • han var, med respekt å melde, temmelig beruset

age 2

verb

Opphav

norrønt aga

Betydning og bruk

  1. tukte, tvinge til respekt og lydighet;
    Eksempel
    • age hestene;
    • age sinnet sitt

Faste uttrykk

  • age seg
    styre seg

age 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt agi

Betydning og bruk

  1. respekt blandet med frykt
    Eksempel
    • ha age for;
    • det står age av henne

Faste uttrykk

  • holde i age
    holde styr på;
    holde i sjakk
    • holde ungene i age

dressere

verb

Opphav

fra fransk ‘ordne’; beslektet med dress

Betydning og bruk

  1. lære opp dyr til lydighet eller til å utføre visse handlinger;
    Eksempel
    • dressere en hund
    • brukt som adjektiv
      • et sirkus med dresserte elefanter
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • hun har dressert mannen sin godt

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Betydning og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg en felles ledelse;
    det å holde orden;
    Eksempel
    • vise disiplin;
    • holde disiplin i klassen
  2. felt innenfor et fagområde eller en sport;
    jamfør gren (1, 4)
    Eksempel
    • geometri er en matematisk disiplin;
    • ta VM-gull i to forskjellige disipliner i roing