Bokmålsordboka
subordinere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å subordinere | subordinerer | subordinerte | har subordinert | subordiner! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
subordinert + substantiv | subordinert + substantiv | den/det subordinerte + substantiv | subordinerte + substantiv | subordinerende |