Bokmålsordboka
subordinere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å subordinere | subordinerer | subordinerte | har subordinert | subordiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| subordinert + substantiv | subordinert + substantiv | den/det subordinerte + substantiv | subordinerte + substantiv | subordinerende |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
underordne, være underordnet