Artikkelside

Bokmålsordboka

temme

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å temmetemmertemmahar temmatem!
temmethar temmet
temtehar temt
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
temma + substantivtemma + substantivden/det temma + substantivtemma + substantivtemmende
temmet + substantivtemmet + substantivden/det temmede + substantivtemmede + substantiv
den/det temmete + substantivtemmete + substantiv
temt + substantivtemt + substantivden/det temte + substantivtemte + substantiv

Opphav

norrønt temja, av tam

Betydning og bruk

  1. gjøre lydig, dressere
    Eksempel
    • temme en unghest
  2. gjøre tam (2)
  3. Eksempel
    • temme sine lyster, sitt sinn