Bokmålsordboka
tøyle 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tøyle | tøyler | tøyla | har tøyla | tøyl! |
| tøylet | har tøylet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tøyla + substantiv | tøyla + substantiv | den/det tøyla + substantiv | tøyla + substantiv | tøylende |
| tøylet + substantiv | tøylet + substantiv | den/det tøylede + substantiv | tøylede + substantiv | |
| den/det tøylete + substantiv | tøylete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- styre (hest) med tøyler (1 eller tømmer
- i overført betydning: ta kontroll over;beherske
Eksempel
- tøyle temperamentet;
- hun måtte tøyle iveren