Bokmålsordboka
respekt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en respekt | respekten | respekter | respektene |
Opphav
fra latin ‘det å ta hensyn’, av respicere ‘se tilbake’Betydning og bruk
Eksempel
- ha stor respekt for en;
- sette seg i respekt