lege 1
substantiv hankjønn
Opphav
fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’Betydning og bruk
- brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)
Faste uttrykk
- lege i spesialiseringlege (1, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i ett gitt felt;
forkorting LIS- en lege i spesialisering er ferdig utdannet lege, men har ikke fullført spesialiseringen sin;
- han er lege i spesialisering i kirurgi