Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

krøke

verb

Opphav

norrønt krǿkja

Betydning og bruk

lage krok på;
bøye seg sammen
Eksempel
- krøke sammen noe;
- krøke beina;
- krøke seg sammen;
- han krøkte fingrene
- brukt som adjektiv
  en krøkt rygg
om vei: bukte seg;
sno (3
Eksempel
- stien krøkte seg oppover dalen
hekte (en krok i)
rykke (1) fast krok i fisk
Eksempel
- krøke laks

Faste uttrykk

den må tidlig krøkes som god krok skal bli
skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig

ihopkrøket, ihopkrøkt

adjektiv

Opphav

av i hop og krøke

Betydning og bruk

som har krøket seg sammen;

bøyd;

Eksempel

en ihopkrøket skikkelse