Bokmålsordboka
sammenkrøket, sammenkrøkt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sammenkrøket | sammenkrøket | sammenkrøkede | sammenkrøkede |
| sammenkrøkete | sammenkrøkete | ||
| sammenkrøkt | sammenkrøkt | sammenkrøkte | sammenkrøkte |
Betydning og bruk
Eksempel
- ligge sammenkrøket;
- en sammenkrøket bjørk