Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

kjennemerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

karakteristisk trekk som en kan gjenkjenne noe på;

kjennetegn, særmerke

Artikkelside

særkjenne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

karakteriserende kjennemerke;

kjennetegn (1)

Artikkelside

bumerke

substantiv intetkjønn

Opphav

av bo ( og merke (

Betydning og bruk

om eldre forhold: eiermerke på hus og innbo (som også skulle være vern mot trollskap)
i overført betydning: særpreg, kjennemerke
Eksempel
- hun satte sitt eget bumerke på musikken

Artikkelside

vignett

substantiv hankjønn

Uttale

også vinjetˊt

Opphav

fransk diminutiv av vigne ‘vinranke’

Betydning og bruk

liten dekorasjonstegning (opprinnelig av en vinranke) på tittelbladet i en bok eller foran eller etter hvert kapittel
(grafisk) kjennemerke;
kjenningsmelodi

Artikkelside

logo

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra gresk , av logos ‘ord, tale’

Betydning og bruk

firma- eller varemerke med spesiell grafisk utforming, brukt som kjennemerke

Eksempel

logoen til bilmerket

Artikkelside

attributt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin egentlig perfektum partisipp av attribuere ‘tildele’

Betydning og bruk

i filosofi: grunnegenskap
symbolsk kjennemerke
Eksempel
- hammeren er Tors attributt
konkret kjennemerke
Eksempel
- fysiske attributter
- spøkefullt:
  kvinnelige attributter – bryster
i språkvitenskap: adjektiv eller adjektivisk ledd som står direkte knyttet til et substantiv for å bestemme det nærmere innholdsmessig

Artikkelside

armbind

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bind (1) rundt (over)armen, særlig til kjennemerke

Eksempel

vaktene bærer grønne armbind

Artikkelside

kjennetegn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

karakteristisk trekk som en kan gjenkjenne noe på;
kjennemerke
Eksempel
- kjennetegnene på en depresjon
registreringsnummer som en kan kjenne igjen et kjøretøy på
Eksempel
- notere bilens kjennetegn

Artikkelside