Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

glime 2

verb

Opphav

av i dialekter glima ‘glimre, lyse med sterk og urolig glans’

Betydning og bruk

lyse, kaste blendende glans

glime 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

se glime (2

Betydning og bruk

blendende glans, lysning

glimte

verb

Opphav

av glime (2

Betydning og bruk

lyse i glimt, blinke
Eksempel
  • gjennom tåka glimtet et lys

Faste uttrykk

  • glimte til
    ha et lyst øyeblikk

glimre

verb

Opphav

av glime (2

Betydning og bruk

  1. skinne sterkt og flimrende
    Eksempel
    • det er ikke gull alt som glimrerikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  2. utmerke seg, briljere, imponere
    Eksempel
    • glimre med kunnskapene sine;
    • glimre i selskapslivet
    • ironisk:

Faste uttrykk

  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede ; se fravær