Bokmålsordboka
glime 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en glime | glimen | glimer | glimene |
| hunkjønn | ei/en glime | glima | ||
Opphav
se glime (2Betydning og bruk
blendende glans, lysning